I Aftenposten 28.9. 2001 var jeg intervjuobjekt i en meget vanskelig sak. Så vanskelig er denne saken at ingen svar kan gis uten at disse imøtegås med vektige motforestillinger. Innlegget fra Torkel Steen og utviklingen av denne saken viser dette til fulle. Steen sier at saken er viktig fordi den angår et av våre medlemmer, og at vårt medlem har krav på fair behandling. Uavhengig av hvordan saken ble fremstilt i Aftenposten, har legen etter min oppfatning fått slik behandling i Legeforeningen. Vi har hatt en dialog med ham, samtaler med representanter for Helsetilsynet og har hatt nøye drøftelser i Legeforeningens ledelse. Jeg beklager dersom jeg i dette avisintervjuet er blitt tolket som overdommer og antydet eksklusjon. Denne saken behandles ikke i Legeforeningen.
Mitt utgangspunkt var at de prinsipielle utfordringer ved saken krever stor oppmerksomhet både blant våre medlemmer og på den offentlige arena, og at det er nødvendig for Legeforeningen å få en avklaring på de etiske problemstillinger saken reiser. Med dette menes hvordan forseelse, straff, soning og rehabilitering kan sees på i sammenheng med den grunnleggende tillit som er nødvendig i et godt lege-pasient-forhold. Dette er en utfordring for Rådet for legeetikk.
