Coccygodynia betyr halebeinssmerter og er tema for en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1).
Under klargjøringen av manuskriptet ble det bruk for en fornorsket form av den latinske betegnelsen, etter mønsteret anemia – anemi, anorexia – anoreksi.
To fornorskede former finnes i anerkjente norske medisinske ordbøker: kokkygodyni (2) og koksygodyni (3). Hva kunne grunnen være til dette og hvilken form skulle vi velge? Vi henvendte oss til Språkrådet for å få en utredning og vi gjengir her deler av svaret:
”Spørsmålet gjelder hva som er riktig skrivemåte i norsk av et medisinsk fagord ”kokkygodyni” eller ”koksygodyni”. Den engelske formen er ”coccogydynia” . Første delen av ordet kommer av det greske ordet for ”gauk”, som i norsk transkripsjon blir ”kokkyx”.
Dersom en legger de greske formene til grunn, får en ”kokk-” på norsk. Det samme gjelder om en går ut fra klassisk latin. I nyere latin fikk en derimot en lydutvikling som gav oppsplitting av uttalen av c, slik at c beholdt k-uttale foran bakre vokaler (a, o, u), men fikk s-uttale foran fremre vokaler (i, y, e). Dette systemet har en i romanske språk, og vi har spor av det i mange fremmedord i norsk. De fleste orda vi har fått fra gresk, har kommet via latin.
Spørsmålet er så hva en skal velge som grunnlag, gresk og klassisk latin på den ene siden eller nylatin og engelsk ofl. på den andre siden? Svaret er ikke opplagt, og ordet er ikke normert i norsk tidligere. To nyere medisinske ordbøker, Universitetsforlagets store medisinske ordbok og Øyri: Norsk medisinsk ordbok har valgt hver sin skrivemåte, henholdsvis ”kokkygodyni” og ”koksygodyni”.
Vi kan vise til en språklig parallell, ord som har gr. ”kokkos” bær, kjerne i førsteleddet. Der har normeringen fulgt nylatin, jf. f.eks. ”kokkolitt” (kalklegeme) kontra ”koksidiose”(dyresykdom).
Du skriver at uttalen koksy- er enerådende i fagmiljøet, og det er et viktig argument for å velge den tilsvarende skrivemåten. Den må godtas. Det er likevel vanskelig å si at skrivemåten med ”kokky-” er feil. Begge skrivemåtene er normal tilpassing til norsk språkstruktur, bare på noe ulikt grunnlag.”
Språkrådets redegjørelse viser et eksempel på hvordan parallelle former oppstår og lever side om side, ikke minst i medisinsk fagspråk. Dette er det viktig å være klar over i diskusjoner om ”riktige” former.
I fornorskingen av coccygodynia velger vi å legge vekt på uttaleaspektet, og i Tidsskriftet vil vi benytte skrivemåten koksygodyni og anvende forstavelsen koksy- i ord av typen koksygektomi.
