Peder Rolfssøn Ringdal og medarbeidere gjengir i Tidsskriftet nr. 2/2002 resultatene fra en interessant undersøkelse om Sykmelding II (1, 2). Undersøkelsen er et eksempel på god og systematisk forskning innen trygdemedisin, og forfatterne fortjener honnør for arbeidet. Trygdemedisinsk forskning er viktig innenfor denne ressurskrevende sektor i vårt velferdssamfunn. Vi ønsker likevel å problematisere funnene i undersøkelsen.
Så lenge det ikke ble gjennomført spesielle tiltak overfor klientene, finner vi det naturlig at tiltakene ble så lite nyttige. Skal en så grundig gjennomgang som Sykmelding II er ha en hensikt, må det føre til konkrete tiltak for oppfølging av den enkelte sak/klient. Når rådgivende lege og trygdefunksjonær går gjennom alle Sykmelding II-erklæringer, vil det utkrystallisere seg en gruppe klienter med særlige behov for oppfølging. En ellers så god undersøkelse som dette burde hatt med følgende perspektiv: Ville særlige tiltak overfor bestemte grupper forkorte sykmeldingsperioden?
Ved Skien trygdekontor ønsker vi å gjennomgå alle Sykmeldning II-erklæringer i to måneder. De klientene som trygdefunksjonær og rådgivende lege mener trenger oppfølging, vil bli plassert i to grupper som matches med henblikk på yrke, kjønn og diagnose. Den ene gruppen vil bli fulgt opp med særlige tiltak, den andre gruppen vil få samme oppfølging som dagens rutiner ved trygdekontoret tilsier. Vi ønsker å undersøke om spesiell oppfølging forkorter fraværslengden. Undersøkelse må være en del av vårt daglige arbeid og vil derfor måtte foregå i en liten målestokk, men vil kanskje likevel være nyttig.
