Åshild Bjørnerem og medarbeidere viser i Tidsskriftet nr. 26/2002 at halvparten av fødeinstitusjonene i Norge gir rutinemessig oksytocinprofylakse (1). På grunnlag av andre studier (2, 3) konkluderer forfatterne med at alle fødeinstitusjoner i Norge bør tilby rutinemessig medikamentell blødningsprofylakse.
Vi er uenig i måten resultatene fra studiene blir tolket på. Det hevdes at en Cochrane-metaanalyse (2) viste at rutinemessig blødningsprofylakse i form av uteruskontraherende medikamenter reduserte forekomsten av blødning og bruk av blodtransfusjon, men i denne metaanalysen sammenliknes aktiv håndtering av etterbyrdsfasen med avventende håndtering. Aktiv håndtering innebærer uteruskontraherende medikament, tidlig avnavling og kontrollert trekk i navlesnoren. Effekten må tilskrives «hele pakken» aktiv håndtering sammenliknet med ingen behandling.
Halvparten av norske fødeinstitusjoner gir allerede rutinemessig oksytocinprofylakse, og vi antar at de fleste av de øvrige gir selektiv profylakse. Eggebø & Gjessing (4) fant at rutinemessig profylakse gav en gjennomsnittlig blødningsreduksjon på 24 ml, og andel blødninger over 500 ml ble redusert med 1,2 prosentpoeng og andel blødninger over 1 500 ml med 0,3 prosentpoeng i forhold til selektiv profylakse
Ifølge Bjørnerem og medarbeidere viste en svensk studie (3) at ved rutinemessig profylakse unngås en blødning post partum på over 800 ml for hver 16. injeksjon i forhold til selektiv profylakse. Det stemmer ikke. Studien sammenlikner profylakse (10 IE oksytocin) med placebo (fysiologisk saltvann). Man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner fra ikke-randomiserte studier, men hvis vi bruker tall fra Eggebø & Gjessings undersøkelse (4), finner vi at man må gi 83 injeksjoner for å unngå én blødning over 500 ml og 333 injeksjoner for å unngå én blødning over 1 500 ml ved å bruke rutinemessig fremfor selektiv oksytocinprofylakse.
Vi mener at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for å hevde at rutinemessig profylakse har fordeler fremfor selektiv profylakse. Derimot har vi dokumentasjon for å hevde at rutinemessig profylakse er bedre enn ingen profylakse. Vi behøver randomiserte studier som sammenlikner rutinemessig profylakse med selektiv profylakse, før det gis anbefalinger til norske fødeinstitusjoner.
Ved Alta fødestue gis selektiv profylakse. I tidsrommet 1.1. 2000 – 7.11. 2002 var det 333 fødsler ved fødestuen. 11 kvinner (3,3 %) blødde mer enn 500 ml (overjordmor Liss Gundersen, personlig meddelelse). Tilsvarende tall for hele landet i 2000 var 12,2 % (5). Dette kan tyde på at det er forsvarlig å tilby selektiv profylakse til kvinner som på forhånd ikke har forhøyet risiko for post partum-blødning.
