Fysisk aktivitet og opplevd helse blant norske 11 – 15-åringer

Materiale og metode

Data er hentet fra den norske delen av undersøkelsen Helsevaner blant skolebarn. En WHO-undersøkelse, som ble gjennomført i 29 land i 1997/98. Den norske undersøkelsen blir gjennomført hvert fjerde år fra HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Målet med undersøkelsen er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for helsefremmende arbeid blant barn og unge (9). I den norske undersøkelsen var det vel 5 000 elever som svarte på et omfattende spørreskjema i desember 1997. Studiepopulasjonen var 11-, 13- og 15-åringer. Elevene fikk informasjon om at skjemaene skulle besvares anonymt og at deltakelse var frivillig.

Utvalget er basert på skoleklasser. Alle elevene deltok dersom klassen ble trukket ut, om ikke elever eller foreldre motsatte seg dette (passivt samtykke). Basert på data fra Canada, Skottland og Wales er det utarbeidet en designfaktormodell for undersøkelsen (10). Ved hjelp av denne modellen kan man beregne hvor stort utvalget må være når man benytter klasse som enhet, for å korrigere for at elever i samme klasse vil ha en rekke fellestrekk. Basert på disse beregningene kan utvalget oppfattes som representativt for norske barn i de aktuelle aldersgruppene.

Responsraten var 76 %.Frafall har i hovedsak sin årsak i at hele skoler eller klasser ikke ønsket å delta, eller at enkeltelever var borte fra skolen den dagen undersøkelsen ble gjennomført. Elever som unnlot å svare på fem eller flere av 20 kjernespørsmål ble utelatt. Dette gav data fra 5 026 elever. Elever som ikke har svart på spørsmålene som blir presentert i denne artikkelen, ble også utelatt fra analysene (117 elever).Resultatene som presenteres er derfor basert på 4 909 elever. Av disse var det 49,4 % jenter. Ved deltakelse i undersøkelsen var de 11,5, 13,5 og 15,5 år gamle, med henholdsvis 34,3 %, 32,3 % og 33,3 % i hver aldersgruppe.

Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i en skoletime og administrert av læreren. Elevene ble stilt følgende spørsmål vedrørende helsestatus: «Hva mener du om din egen helse nå for tiden?» Svaralternativene var: «Svært god», «god» eller «ikke særlig god». Videre ble de bedt om å rapportere grad av fysisk aktivitet med spørsmålet: «Utenom skoletid: Hvor mange ganger i uken driver du idrett, eller mosjonerer du så mye at du blir andpusten og/eller svett?» Svaralternativene var: «Hver dag», «4 – 6 ganger i uken», «2 – 3 ganger i uken», «en gang i uken», «en gang i måneden», «mindre enn en gang i måneden» eller «aldri». I regresjonsanalysen er de første to kategoriene slått sammen til én (fire ganger per uke eller oftere). De tre siste kategoriene er slått sammen til «månedlig eller sjeldnere».

Resultater

Diskusjon

Resultatene i denne undersøkelsen viser at selvrapportert helse varierer med alder, slik at 11-åringer oftere opplever egen helse som «svært god» sammenliknet med 13 og 15 år gamle elever. Jenter ser ut til å oppleve egen helse som mindre god enn jevnaldrende gutter. Disse funnene er i samsvar med tidligere nordiske undersøkelser (2, 6, 7, 16). Videre viser denne undersøkelsen en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og opplevd helse. De mest aktive opplever oftere sin egen helse som «svært god», motsatt rapporterer de minst aktive oftere egen helse som «ikke særlig god». Disse funnene er signifikante også når man kontrollerer for alder og kjønn, og er i samsvar med funn i tidligere danske undersøkelser (8).

Dette er en tverrsnittsundersøkelse og kan dermed ikke si noe om retningen på sammenhengene. For å konkludere om årsak og virkning er det nødvendig med oppfølgingsstudier over tid i denne aldersgruppen. Både opplevd helse og grad av fysisk aktivitet er målt med enkeltspørsmål, noe som kan gi skjevhet i form av feilrapportering og ulik forståelse av spørsmålene. Likevel er enkeltspørsmål vist å samsvare med andre mål på helse (2), og fungere godt som mål på fysisk aktivitet i denne aldersgruppen (12, 13, 15).

Aldersvariasjonene i opplevd helse kan forklares ut fra at barn vektlegger ulike forhold ved selve begrepet på ulike alderstrinn. Mellom 11 og 15 års alder går barna gjennom en stor utvikling når det gjelder begrepsforståelse, spesielt forståelsen av abstrakte begreper. Eldre barn rapporterer gjerne generell følelse av velvære og funksjonsevne (som fravær av sykdom og deltakelse i fysisk aktivitet) som kriterier for helse. Yngre barn vektlegger oftere relasjoner til andre som kriterier (4). Det kan derfor tenkes at resultatene i denne undersøkelsen er en bekreftelse på at fysisk funksjonsevne inngår i helsebegrepet, og at fysisk aktivitet og subjektiv helse kan være to sider av samme sak.

Kjønnsforskjellene i denne undersøkelsen kan forklares med ulik forståelse av begrepet helse (5). Forskjellene kan i tillegg skyldes at det er mindre tøft for gutter enn for jenter å rapportere at de ikke har særlig god helse. Gutter og jenter kan også ha ulik referanseramme, for eksempel gjennom møtet med ulike kroppsidealer. Selv om kjønnsforskjeller delvis kan forklares, er det viktig å ta jentenes vurdering av egen helse på alvor. En undersøkelse blant svenske tenåringer viste at blant dem som opplevde egen helse som mindre god, hadde om lag en tredel overveid å ta sitt eget liv, mot om lag en tidel av tenåringer som opplevde egen helse som god (17).

Denne undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom opplevd helse og grad av fysisk aktivitet, ved at de som er mest fysisk aktive, synes de har best helse. Flere faktorer kan influere på denne sammenhengen. De som har god helse, kan tenkes å ha større overskudd og mulighet til å delta i fysisk aktivitet enn de som i utgangspunktet synes at helsetilstanden er mindre god (seleksjonsskjevhet). Tidligere intervensjonsstudier støtter likevel en hypotese om at fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på subjektiv helse, som bedret psykisk helse (18) og økt optimisme (19).

I denne undersøkelsen har vi lagt vekt på fysisk aktivitet som fører til at elevene blir andpustne og svette. Tidligere undersøkelser blant ungdom har vist størst effekt av moderat og høy intensitet av fysisk aktivitet på ulike helsemål (13, 20). De senere årene har et økende antall undersøkelser vist positive helsemessige virkninger for fysisk aktivitet på et intensitetsnivå som ikke gir aerob trening (13). Det er derfor sannsynlig at vi ville finne liknende sammenhenger også for andre typer aktivitet.

Barns og unges forestillinger om helse befatter dimensjonene funksjonsevne, psykisk helse og livsstil (4). Disse tre dimensjonene kan også bidra til å forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet og opplevd helse. Det er vist at fysisk aktivitet influerer på objektive mål for funksjonsevne. Intervensjonsstudier i skolesammenheng tyder på at økt antall timer eller forbedring av kroppsøvingstimer gir en signifikant forbedring av fysiologiske, kliniske, atferdsmessige og kognitive variabler (21). Fysisk aktive barn har også bedre motorisk kompetanse enn de mer inaktive (22).

Fysisk aktivitet fremmer psykisk helse. Aktive barn ser ut til å ha et mer positivt selvbilde. Fysisk aktivitet er vist å korrelere positivt med et godt selvbilde og negativt med stress, engstelse og depresjon (23, 24). Flere undersøkelser viser også færre subjektive helseplager hos dem som er aktive sammenliknet med dem som er minst aktive (16, 25), selv om det har vært vist en viss overrapportering av enkelte somatiske plager blant svært aktive (25, 26).

Konklusjon

Fysisk aktivitet ser ut til å virke positivt på 11 – 15-åringers opplevelse av egen helse. Det blir derfor viktig å finne tiltak som kan stimulere til aktivitet i hverdagen, særskilt for jenter og tenåringer. I ungdomsårene legges grunnlaget for livsstil i voksen alder (27). Ved å gjennomføre dagens anbefalinger (28) slik at alle barn og unge får en times fysisk aktivitet per dag, f.eks. på skolen, kan vi bidra til en positiv opplevelse av egen helse i barndom, ungdom og voksen alder.