Studien ble gjennomført i 1992 som en tverrsnittsundersøkelse. Pasientmaterialet er beskrevet i detalj i referanse 8 (1) i artikkelen (2). Av 911 inviterte pasienter var det 682 som ville være med i undersøkelsen. Dette tilsvarer en responsrate på 70,5 %, noe som er akseptabelt. 40 pasienter ble ekskludert grunnet manglende skriftlig samtykke eller fordi det manglet opplysninger om alder eller diagnose. I tillegg ble 12 pasienter ekskludert – de hadde ikke oppgitt hvorvidt de var brukere av alternativ medisin eller ikke. Blant dem som ikke ønsket å delta, var det mange svært gamle samt pasienter preget av dårlig allmenntilstand.
I den aktuelle analysen valgte vi å ekskludere personer over 75 år (når man følger pasienter i så mange år, synes dette fornuftig) samt dem med dårligst allmenntilstand (ECOG 4). Som tabell 1 i artikkelen viser (2) var datasettet vårt for de 515 mulige pasientene ganske komplett, med unntak av faktoren behandlingsintensjon, der vi manglet 10 % av data. Denne faktoren er inkludert i hovedanalysen grunnet overhyppighet av lindrende behandling blant brukerne. I den engelske versjonen (3) gjengis også en analyse der behandlingsintensjon ikke er tatt inn i regresjonen, grunnet manglende data. Denne analysen styrker sammenhengen mellom død og bruk av alternativ medisin (p = 0,026, hasardratio = 1,33; n = 480). I analysen er altså 480 av 515 tilgjengelige pasienter (93 %) benyttet med fulle datasett, noe vi sier oss svært fornøyd med.
Det er velkjent at brukere av alternativ medisin oftere lider av mer alvorlig sykdom enn ikke-brukere. Dette er beskrevet i referanse 8 (1) samt i tabell 1 i den aktuelle artikkelen (2). Denne forskjellen er selve årsaken til at materialet er analysert ved hjelp av multivariabel analyse (Cox’ proporsjonal hasard-modell). Ulikhetene er således tatt hånd om i den matematiske modellen Vickers og undertegnede benyttet ved analyse av materialet.
Det virker nokså innlysende på undertegnede at alvorlige prognostiske tegn som langtkommet sykdom, dårlig allmenntilstand og kun lindrende behandling var sterkere prognostiske faktorer enn bruk av alternativ medisin. Det interessante i studien er derfor at bruk av alternativ medisin er et dårlig prognostikum blant dem som ble oppfattet som de friskeste (ECOG 0).
Vi er uenige i at studien er preget av et stort pasientfrafall. Sammenliknet med det meste innen internasjonal litteratur presenterer vi en studie med meget høy datakvalitet. Blant annet har vi ingen frafall blant de 515 pasientene i løpet av undersøkelsen, bortsett fra ved død.
