Halvor Nordby hevder at dersom sykdomsbegrepet ikke har et enhetlig og entydig normativt innhold, tilfredsstiller det ikke allmenne (språkfilosofiske) krav til et begrep. Hans kommentar er mer enn bare en språkfilosofisk spissfindighet. En fremstilling av hans innvending, som kanskje kan være mer familiær for den kyndige kliniker, er: Dersom vi ikke har et sykdomsbegrep som klart og korrekt kan skille sykdom fra ikke-sykdom, så er sykdomsbegrepet uinteressant. At sykdomsbegrepet kan være av betydning for helsepersonell selv om de høyeste ambisjoner brister, er nettopp hva jeg forsøker å argumentere for i artikkelen (1).
En beskrivelse av hvordan helsepersonell, pasienter og helsepolitikere bruker begrepet sykdom og hvordan betydningen varierer mellom ulike grupper kan være av interesse når man skal forstå og løse en del av de konfliktene som oppstår, for eksempel mellom fagfolk, pasienter og trygdevesenet. Videre kan en analyse av sykdomsbegrepet bidra til å forstå kompleksiteten i helsefaglig aktivitet. At betegnelsen «sykdom» synes å ha mange betydninger, og at noen av disse er relatert til grunnleggende aspekter ved det å være menneske, og som ikke lar seg fange i en enkel definisjon (2), er viktig for hvordan helsepersonell bør møte pasienter, og hvordan trygdevesenet kan kommunisere med helsevesenet.
Definisjoner kan i tillegg klargjøre det normative innholdet til begreper. Selv om det ikke kan gis en definisjon som gjelder for all bruk av betegnelsen «sykdom» (som er felles for helsepersonell, legfolk, pasienter, trygdevesen, helsepolitikere), kan det godt finnes definisjoner som er fruktbare og som har et normativt innhold innenfor begrensede områder. Eksempelvis har Cristopher Boorses biostatistiske definisjon av sykdom som funksjonsavvik (3) vist seg svært kraftfull og anvendelig, om enn innenfor et begrenset område.
At en travkusk og en økonom tillegger betegnelsen «urent trav» ulik betydning, behøver ikke å bety at travkusken har rett. Det finnes eksempler på travkusker som har hatt urent trav i mer enn én betydning. Poenget er at når man sier at travkusken hadde urent trav, så er det vesentlig å ha kunnskap om betydningen(e). I noen sammenhenger bruker vi altså begge betydningene samtidig. Da kan det være uklart hva som menes med betegnelsen «urent trav», hvis vi ikke kjenner begge betydningene. Slik kan det også være med sykdom.
Halvor Nordby refererer til min artikkel (1) og gir uttrykk for at jeg hevder at sykdomsbegrepet «synes å ha forskjellige underbetydninger» (hans sitat). Dette kunne jeg kanskje ha skrevet, men det står ikke i min artikkel. Også udi philosophien er det ønskelig å sitere korrekt.
