Kari, Martinsen
Fenomenologi og omsorg
Tre dialoger. 2. utg. 150 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2003. Pris NOK 249
ISBN 82-15-00228-5
Sykepleier, forfatter og dr.philos. Kari Martinsen, professor i sykepleievitenskap ved Universitetet i Bergen siden 2002, har over flere år ført dialoger om faget og fagets vesen og mening med en skandinavisk kollega. Det er sykepleier og forfatter Katie Eriksson, professor i sykepleievitenskap ved Universitetet i Helsingfors siden 1996. Disse norsk-finske dialoger, utfordret av danske kolleger og videreført på seminarer på ulike steder i Skandinavia, foregår på tre nivåer samtidig. De er innskrevet i en europeisk arv om samtaler som erkjennelsesveier, slik greske filosofer brukte dem. Ikke tilfeldig dreier da også en av samtalene mellom Martinsen og Eriksson seg, analogt til et Symposion for flere tusen år siden, om kjærlighetens uttrykk eros og agape, utvidet med caritas, i Thomas av Aquinas’ forståelse.
Martinsen og Eriksson forstår sine dialoger ikke bare innskrevet i en form, en formal språklig og kommunikativ tradisjon for en jevnbyrdig tankeutveksling, for i samtale å nå en dypere innsikt i sammenhenger og en sannere kunnskap om fenomener som angår mennesker. De taler til hverandre ut fra å være innskrevet i tanketradisjoner som representerer både verdensbilder og menneskeforståelser. Martinsens stemme målbærer et tankegods fra den greske filosofen Aristoteles, den danske teologen Grundtvig, den danske filosofen og fenomenologen Løgstrup influert av den tyske fenomenologen Heidegger, og den franske sosialfilosofen Foucault. Erikssons stemme målbærer tanker fra den greske filosofen Platon, den danske filosofen Kierkegaard, og den svenske teologen og nykantianeren Nygren (som, slik lille Europa er laget, fikk et avgjørende ord da han var med på å underkjenne antikantianeren Løgstrups tredje avhandling og ble førsteopponent da dennes fjerde avhandling ble godkjent).
Innskrevet i det gamle Europas dialogform og et europeisk tankegods frem til vår omskiftelige tid, forstår Martinsen og Eriksson sine dialoger også som en felles stemme i et fag som ganske nylig har fått akademisk status, og, innenfor faget, som en felles stemme mot en referanseramme av «amerikansk» individorientert og objektivismepreget tenkning om faget sykepleie og fagets forskning.
Men utover og innenfor dette, på et tredje nivå, «snakker» Martinsen til Eriksson om de helt store ord knyttet til den menneskelige eksistensens ufrakommelige betingelser slik disse fremstår i helsefagenes praksis og i fagpersonenes møter med mennesker. Ordene er: nestekjærlighet, håp, lidelse, smerte, offer, skam, krenkelse, fortvilelse, barmhjertighet, nærhet, død, og enda flere.
Skulle jeg si noe om hvem som kunne lese disse dialogene med utbytte, vil jeg bruke de «store» ordene som stikkordliste for et søk på egnede lesere. Alle som tror at ordene angår dem, har noe å lære ved av å lese om disse.
