Ekstrauterint svangerskap er et helseproblem for mange norske kvinner. 2 – 3 % av alle kvinner i Sør-Trøndelag opplevde minst én sykehusinnleggelse på grunn av svangerskap utenfor livmoren i løpet av sin fruktbare alder i perioden 1970 – 2002 (1 ), og i 1986 ble det registrert 2,5 ekstrauterine svangerskap per 100 fødsler i Norge (2 ). Årsakene til at svangerskap utenfor livmoren oppstår er ikke fullstendig kartlagt. Sykdommen er akutt og krever vanligvis sykehusinnleggelse.
Alle innleggelser og polikliniske konsultasjoner ved norske sykehus blir registrert i Norsk Pasientregister. Registeret inneholder informasjon bl.a. om institusjon, avdeling, hoveddiagnose, ev. bidiagnose(r) og operasjonsprosedyre(r). Denne informasjonen ble benyttet til å studere innleggelser med svangerskap utenfor livmoren som diagnose.
Studien hadde to formål: Å studere insidens av ekstrauterint svangerskap i årene 1990 – 2001 og å undersøke endringer i behandlingsformer (laparoskopi eller laparotomi).
Materiale og metoder
Kvinner i alderen 15 – 44 år med hoved- eller bidiagnose 633.0 til 633.9 inkludert 633 for perioden 1990 – 98 (ICD-9) og O001 – O009 inkludert O00 for perioden 1999 – 2001 (ICD-10) ble identifisert i Norsk Pasientregister (3 , 4 ). For 2000 og 2001 omfattet utvalget også polikliniske konsultasjoner.
Totalt ble 14 675 pasienter inkludert, hvorav 14 528 med hoveddiagnose og sykehusinnleggelse, 132 med bidiagnose og relevant operasjonsprosedyre og 15 poliklinisk behandlede pasienter med operasjonsprosedyre. Koder for operasjonsprosedyrer er oppgitt i tabell 1 (5 , 6 ).
Tabell 1 Klassifisering av operasjonsprosedyrer ved ekstrauterint svangerskap som laparotomi og laparoskopi
ICD-9
ICD-10
Laparotomi
Eksplorativ laparotomi
4010
JAH00
Reseksjon av ovariet, unilateral
7010
LAD00
Reseksjon av ovariet, bilateral
7011
LAD00
Ekstirpasjon av ovariet, unilateral
7020
LAE10
Ekstirpasjon av ovariet, bilateral
7021
LAE10
Ekstirpasjon av adnex, unilateral
7030
LAF00
Ekstirpasjon av adnex, bilateral
7031
LAF10
Fjerning av graviditetsprodukter og salpingotomi
7100
LBC20
Reseksjon av eggleder, unilateral
7110
LBD00
Reseksjon av eggleder, bilateral
7111
LBD00
Ekstirpasjon av eggleder, unilateral
7120
LBE00
Ekstirpasjon av eggleder, bilateral
7121
LBE00
Fjerning av graviditetsprodukter fra eggleder uten salpingotomi
7190
LBC10
Laparoskopi
Laparoskopi
4042
JAH01
Laparoskopi med biopsi
4043
LBB01
Laparoskopi med «punctio probatoria»
4044
LBA01
Laparoskopi med «lysis adherentium»
4045
JAP01
Reseksjon av ovarium, unilateral
7012
LAD01
Punksjon av ovariecyste
7013
LAC21
Ekstirpasjon av adnex, unilateral
7034
LAF01
Diatermi på ovarium
7094
LAC21
Bruk av laser på ovarium
7095
LAC97
Elektrokoagulasjon av ovarium
7096
LAW97
Fjerning av graviditetsprodukter fra tube
7101
LBC11
Reseksjon av tuben
7112
LBD01
Ekstirpasjon av tuben ved tubar graviditet
7122
LBE01
Ekstirpasjon av tuben, unilateral
7123
LBE01
Ekstirpasjon av tuben, bilateral
7124
LBE01
Injeksjon ved tubar graviditet
7191
LBC07
Tubostomi med fimbrieplastikk
7193
LBF41
Annen tubekonserverende operasjon
7196
LBC98
Fjerning av graviditetsprodukter fra tuben
7101
LBC21
Noen ICD-10-koder dekker flere ICD-9-koder
Enhet for registrering i Norsk Pasientregister er opphold eller poliklinisk besøk. Databasen kunne derfor inneholde flere registreringer for hver enkelt pasient, avhengig av overflytting(er) mellom avdelinger, bruk av polikliniske konsultasjoner og reinnleggelser. For å oppnå et datasett med kvinnen som observasjonsenhet ble de selekterte oppholdene indeksert. Indeksoppholdet ble definert som første opphold med liggetid ett døgn eller mer. Ved beregning av antall liggedager for indeksoppholdet ble det tatt hensyn til overflytting(er) mellom avdelinger. Reinnleggelse ble definert som innleggelse innen åtte uker etter utskrivning fra indeksoppholdet. Polikliniske konsultasjoner fire uker før og åtte uker etter indeksoppholdet er analysert. Senere innleggelser med samme diagnose ble regnet som repetert ekstrauterint svangerskap. Reinnleggelser i perioden 2000 – 01 ble utvidet til å omfatte opphold selektert fra Norsk Pasientregister med komplikasjonsdiagnoser ved svangerskap utenfor livmor (O08), smerte i buk og bekken (R10), komplikasjoner til inngrep (T81) og peritonitt (K65).
Behandlingen ble kodet til «laparoskopi» hvis bare laparoskopikoder var anført og til «laparotomi» hvis bare laparotomikoder var anført (tab 1). Når laparoskopikode og laparotomikode var anført på samme dato, ble behandlingen kodet til «konvertering» fra laparoskopi til laparotomi. I definisjonen av konvertering ble det også tatt hensyn til eksplorativ laparoskopi. Hvis det kun var anført prosedyrekoder for eksplorativ kirurgi, ble behandlingen definert som «eksplorativ».
Dataene er analysert for periodene 1991 – 93, 1994 – 96, 1997 – 99 og 2000 – 01, med 1990 som referanseår. Insidensrate (per 10 000 kvinner) er antall tilfeller innenfor ett kalenderår dividert med antall kvinner etter alder (tall fra Statistisk sentralbyrå) (7 ). De generelle lands- og fylkesvise insidensratene for ekstrauterint svangerskap er aldersjustert med kvinner i alderen 15 – 44 år bosatt i Norge per 31.12. 1990 som referanse (direkte metode, tiårs aldersgrupper). Ekstrauterinratio (per 1 000 fødsler) gir et mål for forholdet ekstra-/intrauterine svangerskap og er antall ekstrauterine svangerskap dividert med antall fødsler etter alder. Ekstrauterinratio ble aldersjustert med fødsler blant kvinner i alderen 15 – 44 år i Norge i 1990 som referanse (direkte metode, tiårs aldersgrupper). Fødselstall ble tilrettelagt av Medisinsk fødselsregister, Universitetet i Bergen.
Forskjeller i liggetid ble testet ved hjelp av Mann-Whitneys U-test. Forskjell i andel reinnlagte pasienter ble undersøkt som differansen mellom to proporsjoner. For valg av operasjonsprosedyre laparoskopi/laparotomi, inkludert konvertering, ble oddsratio som funksjon av tidsperiode, alder og sykehuskategori estimert ved logistisk regresjon. Analysene er gjort ved hjelp av SPSS for Windows (versjon 11.0).
Resultater
Insidens
Totalt ble det registrert 14 675 ekstrauterine svangerskap. I 10 057 (69 %) tilfeller var lokalisering av graviditeten spesifisert. Av disse var 96 % lokalisert til egglederne, 1 % til eggstokk og 1 % til bukhule. 2 % var registrert som «annen, spesifisert lokalisasjon».
Det årlige antallet tilfeller ble halvert, fra 1 610 tilfeller i 1990 til 883 tilfeller i 2001 (fig 1). Nedgangen var mest markert for de to yngste aldersgruppene (15 – 24 år og 25 – 34 år, henholdsvis 45 % og 51 %), mens nedgangen var noe mindre for den eldste aldersgruppen (35 – 44 år, 27 %) (tab 2).
Årlig forekomst av ekstrauterine svangerskap, 1990 – 2001
Tabell 2 Insidensrate for ekstrauterine svangerskap (per 10 000 kvinner) etter periode og aldersgrupper
Aldersgruppe (år)
1990
1991 – 93
1994 – 96
1997 – 99
2000 – 01
15 – 24
7,9
6,7
5,7
4,5
4,3
25 – 34
32,4
29,0
22,8
17,6
15,9
35 – 44
11,4
11,9
11,0
9,7
8,3
15 – 44¹
17,3
15,8
13,2
10,6
9,5
[i]
Med få unntak (Telemark, Sogn og Fjordane og Troms) ble det observert en konsistent, gradvis nedgang i aldersjustert rate i alle landets fylker (tab 3). Finnmark hadde høyere insidensrate, mens fylkene på Sørvestlandet og Vestfold og Sogn og Fjordane hadde lavere insidensrate enn landsgjennomsnittet i hele perioden.
Tabell 3 Aldersjusterte insidensrater av ekstrauterine svangerskap (per 10 000 kvinner) etter periode og fylke
1990
1991 – 93
1994 – 96
1997 – 99
2000 – 01
Østfold
15,2
13,7
12,2
11,0
10,7
Akershus
20,0
17,3
13,6
10,7
9,0
Oslo
17,6
15,4
13,6
10,3
10,3
Hedmark
18,3
14,8
13,0
10,1
11,6
Oppland
17,8
14,8
14,8
10,2
9,4
Buskerud
19,1
15,7
13,8
10,5
9,6
Vestfold
13,0
11,8
11,8
8,0
6,5
Telemark
15,9
18,0
13,7
11,6
10,1
Aust-Agder
15,6
14,0
12,1
9,7
7,3
Vest-Agder
15,0
13,0
10,9
10,4
7,6
Rogaland
14,4
13,2
11,1
9,1
7,5
Hordaland
16,2
15,4
13,2
12,2
8,7
Sogn og Fjordane
10,9
14,9
12,4
9,3
9,1
Møre og Romsdal
14,5
14,4
9,2
8,8
9,7
Sør-Trøndelag
20,8
19,0
15,3
11,2
10,9
Nord-Trøndelag
22,6
18,1
16,6
9,8
9,0
Nordland
20,6
19,9
14,6
12,9
11,3
Troms
16,7
22,0
16,0
13,4
11,4
Finnmark
26,8
20,1
18,4
13,3
15,3
Totalt
17,3
15,8
13,2
10,6
9,5
Ekstrauterinratio i tiårsgrupper og totalt viste en nedadgående tendens (tab 4), noe forskjellig fra de aldersjusterte insidensratene (tab 2). For den yngste aldersgruppen (15 – 24 år) var nedgangen i antall ekstrauterine svangerskap per 1 000 fødsler signifikant mindre enn for aldersgruppene 25 – 34 år og 35 – 44 år. Ekstrauterinratio økte med alder over hele studieperioden. Fylkesvise analyser av ekstrauterinratio viste en nedadgående tendens i alle fylker (data ikke vist).
Tabell 4 Ekstrauterinratio (antall ekstrauterine svangerskap per 1 000 fødsler) etter periode og aldersgruppe
Aldersgruppe (år)
1990
1991 – 93
1994 – 96
1997 – 99
2000 – 01
15 – 24
15,6
14,1
13,5
12,2
12,7
25 – 34
26,3
23,9
19,0
14,9
13,7
35 – 44
53,5
49,7
41,3
33,8
27,3
15 – 44¹
26,4
24,1
19,9
16,2
14,9
[i]
Operasjonsprosedyrer
Andelen innlagte pasienter som ble operert viste liten variasjon, men i løpet av perioden ble det registrert en markert dreining mot laparoskopisk kirurgi (tab 5). Totalt var det registrert koder for operasjonsprosedyre for 12 275 av 14 675 pasienter (84 %). Mens laparoskopi uten konvertering til åpen kirurgi utgjorde 15 % av tilfellene i 1990, hadde andelen økt til 72 % i 2000 – 01. Andelen laparoskopiske operasjoner økte fra 44 % i 1990 til 79 % i 2000 – 01. Av disse ble 77 % konvertert til åpen kirurgi i 1990, mot bare 10 % i siste periode. I 1990 var 7 % av alle operasjoner rent eksplorative, og de fleste av disse ble utført ved åpen kirurgi. Mot slutten av perioden sank andelen slike operasjoner til 4 %, med liten bruk av åpen kirurgi.
Tabell 5 Behandlingsprosedyrer og antall liggedager ved ekstrauterine svangerskap etter periode
1990
1991 – 93
1994 – 96
1997 – 99
2000 – 01
Antall (N)
1 610
4 455
3 754
3 045
1 812
Opererte (n)
1 410 (88 %)
3 746 (84 %)
3 161 (84 %)
2 464 (81 %)
1 494 (83 %)
Andel laparoskopi (%)
44
53
62
68
79
Andel laparotomi (%)
56
47
38
32
21
Andel konvertering1 (%)
77
60
34
17
10
Andel eksplorative operasjoner (åpne) (%)
6,6 (6,0)
8,0 (7,1)
5,2 (4,8)
4,6 (3,2)
3,8 (0,5)
Liggedager totalt²
4,6 (2,4)
3,8 (2,2)
3,1 (2,1)
2,7 (1,9)
2,3 (1,8)
Liggedager ved laparoskopi²
2,7 (1,8)
2,4 (1,6)
2,4 (1,6)
2,2 (1,5)
1,8 (1,3)
Liggedager ved laparotomi (inkludert konvertering)³
5,1 (1,9)
4,6 (2,0)
3,8 (2,1)
3,6 (2,0)
3,3 (1,9)
[i]
En logistisk regresjonsmodell bestående av tidsperiode og sykehuskategori viste signifikant økning i oddsratio for behandling med ren laparoskopi i forhold til laparotomi inkludert konvertering i løpet av studieperioden (tab 6). Ved sentralsykehus ble kvinner operert med ren laparoskopi i signifikant større grad enn ved region- og universitetssykehus. Det var ingen sammenheng mellom kvinnens alder og metode for operasjon.
Tabell 6 Oddsratio for behandling med laparoskopi¹
n (skopi)
N (behandlet)
Justert OR (95 % KI)
År
1990
215
1 399
0,47 (0,40 – 0,56)
1991 – 93
1 032
3 728
Referanse
1994 – 96
1 370
3 155
2,01 (1,82 – 2,22)
1997 – 99
1 460
2 470
3,80 (3,41 – 4,23)
2000 – 01
1 069
1 494
6,61 (5,78 – 7,55)
Sykehuskategori
Regionsykehus
1 103
2 753
Referanse
Sentralsykehus
2 434
5 332
1,33 (1,20 – 1,47)
Mindre sykehus²
1 609
4 161
0,99 (0,89 – 1,10)
[i]
Økt bruk av laparoskopi ble observert i alle landets fylker med unntak av Vest-Agder, hvor bruken av laparotomi økte noe i siste periode (data ikke vist). Operasjonsprosedyrer etter fylke for årene 2000 – 01 er vist i tabell 7. I Aust-Agder og Vestfold ble pasientene behandlet med laparoskopiske teknikker i henholdsvis 100 % og 90 % av tilfellene, mens Vest-Agder skilte seg ut med liten bruk av laparoskopi uten konvertering og høy bruk av ren laparotomi (64 %).
Tabell 7 Behandlingsprosedyrer ved ekstrauterint svangerskap etter fylke (2000 – 01)
Antall (N)
Opererte (n)
Laparoskopi (%)
Laparotomi (%)
Konvertering (%)
Liggedager¹
Østfold
109
87
78
22
12
2,3 (1,7)
Akershus
188
178
87
13
5
1,8 (1,1)
Oslo
270
232
91
9
4
1,7 (1,3)
Hedmark
81
72
75
25
7
2,0 (1,2)
Oppland
66
54
76
24
10
2,7 (1,9)
Buskerud
97
86
78
22
13
2,7 (1,9)
Vestfold
57
50
90
10
0
1,9 (1,2)
Telemark
65
52
77
23
15
2,1 (1,7)
Aust-Agder
30
30
100
–
3
1,8 (1,1)
Vest-Agder
49
42
36
64
53
4,2 (1,8)
Rogaland
123
78
82
18
6
2,5 (1,9)
Hordaland
158
120
77
23
13
2,6 (1,8)
Sogn og Fjordane
37
33
55
45
22
2,6 (1,4)
Møre og Romsdal
90
79
82
18
15
2,6 (2,6)
Sør-Trøndelag
123
97
79
21
10
3,2 (1,8)
Nord-Trøndelag
43
43
79
21
21
2,4 (1,4)
Nordland
104
80
63
38
18
3,2 (1,8)
Troms
74
47
68
32
3
3,1 (2,1)
Finnmark
48
34
74
26
8
2,7 (1,8)
Totalt
1812
1494
79
21
9
2,4 (1,8)
[i]
Liggedager
Antall liggedager sank både for pasienter behandlet med laparotomi inkludert konvertering og for pasienter behandlet med laparoskopi (tab 5). Liggetiden var signifikant kortere ved laparoskopi enn ved laparotomi i alle tidsperiodene (p < 0,0005). Etter 1994 har pasienter behandlet laparoskopisk i gjennomsnitt ligget 1,5 dager kortere enn pasienter behandlet med laparotomi (konvertering inkludert).
Vest-Agder hadde høyest andel åpen kirurgi og konvertering og også lengst liggetid i 2000 – 01 (tab 7). I fylker med høy andel laparoskopi var antall liggedager lavere enn gjennomsnittet (Akershus, Oslo, Vestfold, Aust-Agder).
Reinnleggelse
Andelen pasienter som ble lagt inn på nytt, var stabil gjennom hele perioden. Totalt ble det registrert 791 (5 %) slike innleggelser. Hos disse var det registrert relevante prosedyrekoder i 70 % av tilfellene. Operasjonsprosedyrene brukt ved reinnleggelse viste tilsvarende tendens som prosedyrene brukt ved første innleggelse, med økende andel laparoskopisk kirurgi. Gjennomsnittlig antall liggedager ved reinnleggelse var lik antall liggedager ved første innleggelse for hele perioden (data ikke vist). For 2000 og 2001 ble det registrert 101 reinnleggelser blant 1 812 pasienter (5,5 %). Av disse var 78 % (79 : 101) lagt inn på nytt med diagnosen svangerskap utenfor livmor, 8 % (8 : 101) med smerte i buk og bekken, 14 % (14 : 101) med komplikasjon til tidligere inngrep. Blant opererte pasienter ble det registrert 3,5 % reinnleggelser (52 : 1 494), med noe høyere andel blant pasienter behandlet ved laparoskopi (4,0 %; 42 : 1 067) enn blant pasienter behandlet ved laparotomi inkludert konvertering (2,4 %; 10 : 427) (ikke signifikant).
Poliklinikk
I 2000 – 01 hadde 65 % av innlagte pasienter ingen polikliniske konsultasjoner i forbindelse med diagnosen svangerskap utenfor livmoren (tab 8). 25 % av pasientene hadde én konsultasjon, mens de resterende 10 % hadde to eller flere konsultasjoner. Bruk av polikliniske konsultasjoner var klart høyest i Oslo og lavest i Telemark, Vestfold og Møre og Romsdal.
Tabell 8 Forholdet mellom polikliniske konsultasjoner og innleggelser etter fylke (2000 – 2001)
Antall (N)
Antall pasienter til poliklinisk konsultasjon (n)
Antall polikliniske besøk (n)
Andel pasienter til polikliniske konsultasjon (%)
Polikliniske konsultasjoner per ekstrauterint svangerskap (%)
Østfold
109
20
26
18
24
Akershus
188
52
72
28
38
Oslo
270
170
274
63
101
Hedmark
81
31
37
38
46
Oppland
66
28
41
42
62
Buskerud
97
54
66
56
68
Vestfold
57
7
10
12
18
Telemark
65
7
8
11
12
Aust-Agder
30
5
5
17
17
Vest-Agder
49
10
13
20
27
Rogaland
123
48
78
39
63
Hordaland
158
54
81
34
51
Sogn og Fjordane
37
7
8
19
22
Møre og Romsdal
90
10
13
11
14
Sør-Trøndelag
123
53
71
43
58
Nord-Trøndelag
43
4
9
9
21
Nordland
104
40
57
38
55
Troms
74
31
52
42
70
Finnmark
48
10
15
21
31
Totalt
1812
641
936
35
52
Diskusjon
Studien viser nesten halvering i hyppigheten av svangerskap utenfor livmoren i 1990-årene. Det har vært en sterk økning i bruk av laparoskopisk kirurgi i behandlingen, og liggetiden har gått ned uten at antall reinnleggelser har økt.
Insidens
Denne populasjonsbaserte studien omfatter alle sykehusopphold med diagnosen svangerskap utenfor livmoren i 12-årsperioden 1990 – 2001. Ekstrauterint svangerskap er en akutt sykdom som oftest krever innleggelse, og antall sykehusregistrerte sykdomsepisoder er derfor et mål for insidensen av sykdommen. Det ble observert en signifikant nedgang i antall slike opphold i løpet av perioden.
Fra midten av 1970-årene til midten av 1980-årene økte forekomsten av ekstrauterine svangerskap betydelig i mange land, bl.a. i Norge, Sverige, Finland, Canada og Skottland (1 , 8 – 12 ). Insidensen har vært spesielt høy i de skandinaviske landene, men det siste tiåret er det registrert en nedgang i antall tilfeller i Finland (10 ) og Sverige (13 ). Denne studien viser at den epidemiske økningen i ekstrauterine svangerskap som ble observert i Norge frem mot 1990 er på retur.
Datakvalitet
Norsk Pasientregister inneholder ikke data som kan verifisere diagnosen. Ved manglende eller sparsomme kliniske funn og uten bekreftende undersøkelser kan diagnosen ekstrauterint svangerskap være usikker. De fleste diagnosene (84 %) kunne knyttes opp mot relevante operasjonsprosedyrer, og andelen var stabil over hele perioden. Bruken av «eksplorative prosedyrekoder» (4 – 6 %) og diagnoser uten prosedyrekoder (8 – 10 %) var konstant. Disse forholdene sannsynliggjør at diagnostikken har vært stabil. Medikamentell behandling av ekstrauterint svangerskap er tatt i bruk i de senere år (14 ). Økning i medikamentell behandling basert på innleggelser uten prosedyrekode og/eller polikliniske konsultasjoner er uteblitt. Dette kan tyde på at medikamentell behandling av ekstrauterine svangerskap er lite brukt i Norge. I løpet av 2000 og 2001 ble det registrert 678 pasienter med poliklinisk konsultasjon og ingen sykehusinnleggelse eller operasjonsprosedyrer, men bare 39 av disse hadde mer enn to konsultasjoner. Det er derfor usannsynlig at den markerte nedgangen i innleggelser grunnet svangerskap utenfor livmoren skyldes utstrakt bruk av poliklinisk medikamentell behandling.
For Sør-Trøndelag kunne resultatene fra denne studien sammenliknes med data som ble innhentet ved journalgjennomgang (1 ). Ved journalgjennomgang ble det funnet 20 % lavere forekomst av ekstrauterine svangerskap enn ved bruk av data fra Norsk Pasientregister. Forskjellen kan forklares ved strengere seleksjonskrav med hensyn til diagnose. Kun opererte pasienter, bosatt i Sør-Trøndelag, med diagnose verifisert ved histologi eller ultralydfunn ble inkludert. Høyere hyppighet av ekstrauterine svangerskap ut fra registerbasert sykehusstatistikk i forhold til journalgjennomgang er i samsvar med tidligere studier (2 ). Vi vil derfor anta at den reelle insidensraten av svangerskap utenfor livmoren på landsbasis er noe lavere enn det som rapporteres i denne studien, men dette påvirker ikke relative endringer i insidensrate over tid.
Ekstrauterinratio
I tidsrommet for studien har de årlige fødselstallene på landsbasis vært relativt stabile (59 000 ± 2 %), mens alderen både for førstegangsfødende og gjennomsnittsfødende kvinner har økt med ca. to år (Medisinsk fødselsregister). Våre data viser økende ekstrauterinratio med økende alder, i samsvar med tidligere studier (2 , 15 ). Med bakgrunn i at de fødende blir eldre kunne man derfor forvente økning i insidensraten for ekstrauterint svangerskap. Det motsatte er tilfellet, det er nesten en halvering i perioden. Dette gir holdepunkter for å konkludere at evnen til å bli gravid og gjennomføre et svangerskap har økt i Norge i løpet av 1990-årene.
Nedgangen i ratio for ekstrauterine svangerskap i aldersgruppen 15 – 24 år (20 %) er langt mindre enn i de eldre aldersgruppene (48 – 49 %). Dette kan tyde på en relativt større forbedring i evnen til å bli gravid og gjennomføre et svangerskap blant de eldste kvinnene sammenliknet med de yngste. Datamaterialet inneholder ikke informasjon om paritet. Betraktninger omkring paritet ville ha vært av interesse, siden tilstanden vil ha mindre betydning for det totale fertilitetsmønsteret hvis den hovedsakelig oppstår hos kvinner som allerede har flere barn og befinner seg i sluttfasen av sin fruktbare periode.
Overgang til laparoskopiske prosedyrer
I løpet av studieperioden ble det registrert en markert dreining fra åpen kirurgi til laparoskopiske operasjonsprosedyrer, med regionale variasjoner i implementering av laparoskopisk kirurgi. Sentralsykehusene er kommet noe lenger i innføringen av laparoskopisk kirurgi enn regionsykehusene. Dataene tyder på at det i en del fylker er mulig å øke bruken av laparoskopisk behandling ytterligere. Økt laparoskopisk behandling vil sannsynligvis medføre kortere liggetid, siden andelen behandlet med laparoskopi i alle landets fylker var negativt korrelert med liggetid etter tidsperiode og etter sykehuskategori. Overgangen til mer laparoskopisk behandling har ikke ført til flere per- og postoperative komplikasjoner og reinnleggelser, siden andelen reinnlagte pasienter var stabil (rundt 5 %) i alle de 12 årene studien dekker. Nedgangen i konvertering fra laparoskopi til laparotomi var betydelig, og denne nedgangen kan betraktes som et uttrykk for økt kvalitet på behandlingen.
Pasientopplysningene i Norsk Pasientregister registreres kun innenfor kalenderår, og reinnleggelser i tilknytning til årsskifter er derfor systematisk underrapportert. Utvidet søk etter reinnleggelser i 2000 og 2001 basert på institusjons- og pasientnummer for indekspasienter gav 22 % flere reinnleggelser enn ved seleksjon etter diagnosekode alene. Det er derfor sannsynlig at andel reinnlagte pasienter i årene 1990 – 99 er noe underestimert.
Poliklinikk
De registrerte regionale forskjellene i bruken av polikliniske konsultasjoner var store. Besøk på poliklinikken før innleggelse kan være et uttrykk for organisering av øyeblikkelig hjelp/halvøyeblikkelig hjelp ved de gynekologiske avdelingene. For Oslo er det kort avstand til sykehus, høy andel laparoskopisk behandling og høy andel polikliniske konsultasjoner. I Akershus, Vestfold og Aust-Agder er det større geografiske avstander til sykehusene, høy andel laparoskopisk behandlede pasienter, men relativt mindre bruk av polikliniske konsultasjoner. Det var ingen forskjell i liggetid for pasienter operert for ekstrauterint svangerskap i Oslo, Akershus, Vestfold og Aust-Agder, til tross for stor variasjon i bruk av polikliniske konsultasjoner.
Konklusjon
Den markerte nedgangen i andelen ekstrauterine svangerskap gir holdepunkter for å hevde at det har vært en økt kvinnelig fertilitet i 1990-årene.
