Til tross for at myndighetene innførte restriksjoner for røyking på offentlige arenaer i 1989, er det ingen lover som beskytter hjemmemiljøet, hvor barn må antas å være mest utsatt for passiv røyking. En landsrepresentativ undersøkelse fra 1995 blant foreldre med barn i treårsalderen viste at barna regelmessig ble utsatt for tobakksrøyk i 32 % av husstandene. I husstander hvor en eller begge foreldrene røykte, ble barn eksponert i 67 % av tilfellene, og en betydelig andel av foreldrene var uvitende om den helsefare passiv røyking kunne medføre for barn (1). Undersøkelsen fra 1995 indikerte at mer informasjon kunne redusere omfanget av eksponeringen (2).
Med utgangspunkt i disse funnene organiserte Den Norske Kreftforening, med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet, en informasjonskampanje med målsetting om å redusere barns eksponering for passiv røyking. Målgruppen var foreldre, barnehagepersonell, lærere i småskolen, dagmammaer og andre med daglig omsorg for barn. Eksponeringsgraden for passiv røyking ble i 1995 rapportert å være høyest i husholdninger der mor og far hadde kortere utdanningslengde enn gjennomsnittet (1). Teorier i helsekommunikasjon og empiriske undersøkelser viser at budskapsformidling via massemediene har begrenset effekt i befolkningsgrupper med kort utdanning (3, 4). Det anbefales derfor at kampanjer suppleres med en strategi for overlevering av budskap på individnivå, for eksempel av helsepersonell i en klinisk situasjon. Flere norske undersøkelser har indikert at intensiteten i slike kliniske intervensjoner er meget moderat (5 – 7). Det samme er observert i studier av helsepersonell som konsulteres av småbarnsforeldre (8). Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med fylkeslegene derfor arrangert regionale kommunikasjonskurs hvor helsepersonell er blitt invitert til å lære teknikker for tobakksintervensjon overfor pasienter. I tillegg har Den Norske Kreftforening utviklet materiell som barneleger, jordmødre i barselavdelinger og helsesøstre på helsestasjonene kan bruke i konsultasjonene med småbarnsforeldre. Det ble antatt at disse kursene, sammen med økt tilgang på informasjonsmateriell, ville redusere graden av ubehag som av helsepersonell blir rapportert som en barriere for å ta passiv røyking opp med foreldrene (5, 9).
Målsettingen med denne undersøkelsen var å identifisere eventuelle endringer fra 1995 til 2001 i foreldrenes rapportering om barns eksponering for passiv røyking, holdningsendringer til passiv røyking og endringer i foreldrenes kunnskap om mulige skadevirkninger hos barn ved passiv røyking. Artikkelen viser også endringer i andel foreldre som rapporterer å ha vært utsatt for intervensjoner fra helsepersonell overfor passiv røyking.
Materiale og metode
Datainnsamling
Et spørreskjema med adressert forhåndsfrankert returkonvolutt ble sendt til et stratifisert tilfeldig utvalg av 1 000 husstander i Norge hvor det bodde barn som på undersøkelsestidspunktet (mai 1995 og august 2001) var tre år gamle. Adresser ble trukket fra det sentrale personregister. Tillatelse ble hentet inn fra Datatilsynet. Én påminnelse ble sendt ut. Den av foreldrene som først hadde fødselsdag etter datoen for mottak av spørreskjemaet, ble bedt om å svare. Datainnsamlingen ble organisert fra Den Norske Kreftforening under veiledning av forfatterne. Samme prosedyre for datainnsamling ble brukt i 2001 og i 1995. I 1995 var undersøkelsen en del av en nordisk studie som inkluderte husholdninger i Danmark, Finland, Island og Sverige. En mer detaljert beskrivelse av metoden er presentert i andre artikler (1, 10). I 2001 omfattet undersøkelsen kun Norge.
Avhengige og uavhengige variabler
En person svarte altså på spørreskjemaet på vegne av husstanden, men det var husstandene som var undersøkelsesenhet for analysene. Det ble spurt om husstanden praktiserte regler innrettet på å begrense innendørs røyking (ja/nei-format). Respondent ble videre bedt om å rapportere egen og partnerens røykevaner i kategoriene «røyker daglig», «røyker av og til» eller «røyker aldri» (tab 1). Respondenter som selv røykte (enten daglig eller av og til), samt respondenter med partner som røykte, ble spurt hvor ofte de selv eller deres partner røykte innendørs mens barn var til stede. Responsmuligheter var «hver dag», «flere ganger i uken», «omtrent en gang i uken», «mindre enn en gang i uken» eller «aldri». Respondenten ble også bedt om å anslå antall sigaretter som ble røykt innendørs i nærheten av deres barn. Barnet ble kategorisert som eksponert dersom det ble utsatt for passiv røyking minst én gang i uken, hvis antall sigaretter røykt inne med barn til stede var en eller flere per uke eller begge deler.
|
Tabell 1 Respons og karakteristika ved utvalgene av husstander i 1995 og 2001
|
|
1995
|
2001
|
|
Utvalgsstørrelse
|
1 000
|
1 000
|
|
Antall responser
|
609
|
613
|
|
Respons i prosent
|
61
|
61
|
|
Andel skjemaer besvart av mor
|
56
|
58
|
|
Andel husstander med kun én forelder
|
9
|
8
|
|
Gjennomsnittlig alder (år)
|
|
|
|
Mor
|
31
|
32
|
|
Far
|
35
|
36
|
|
Husstandens gjennomsnitt lige utdanningslengde¹
|
4,4
|
5,0
|
|
Innslag av røyking blant foreldre
|
|
|
Begge røyker daglig (%)
|
10
|
9
|
|
En røyker daglig (%)
|
25
|
23
|
|
Ingen røyker daglig (%)
|
65
|
68
|
|
Andel husstander med minst én røyker etter utdanningslengde¹
|
|
Lang
|
15
|
16
|
|
Middels
|
35
|
34
|
|
Kort
|
53
|
52
|
|
[i]
|
For å avdekke holdninger til barns rett til et røykfritt innemiljø og kunnskap om mulig helserisiko ble respondentene bedt om å gi sin tilslutning til påstandene presentert i tabell 2 og tabell 3. Fire responsmuligheter ble oppgitt for hver påstand. For holdninger skulle svarene avgis etter grad av enighet i kategoriene «helt enig», «delvis enig», «delvis uenig» eller «helt uenig». For kunnskap om helserisiko var valgene «nei, ikke i det hele tatt», «kanskje/kanskje ikke», «ja, sannsynligvis» og «ja, definitivt». For analysen som er presentert i tabell 4 ble det konstruert en additiv holdningsindeks (minimumsskåre = 6, maksimumsskåre = 24) og en additiv kunnskapsindeks (minimumsskåre = 5, maksimumsskåre = 20) ved å slå sammen skårene fra de ulike påstandene. Koding for påstander med negativt innhold ble reversert ved konstruksjon av indeksene. Grenseverdiene for grupperingene ble valgt slik at tilnærmet en tredel av respondentene skulle fylle hver kategori.
|
Tabell 2 Holdninger til passiv røyking i 1995 og 2001. Prosent småbarnsforeldre som er enige i påstandene i husstander med og i husstander uten røykere. 95 % konfidensintervall (KI). Gjennomsnittsskåre på holdningsindeks med standardavvik (SD)
|
|
Husstander hvor minst én forelder røyker
|
|
Husstander hvor ingen foreldre røyker
|
|
Alle husstander
|
|
1995 (n = 209)
|
2001 (n = 178)
|
|
1995 (n = 386)
|
2001 (n = 409)
|
|
1995 (n = 595)
|
2001 (n = 588)
|
|
De voksne bør ha lov til å røyke hvor som helst i sitt eget hjem (KI)
|
35 (29 – 41)
|
18 (12 – 24)
|
|
17 (13 – 21)
|
13 (10 – 16)
|
|
23 (20 – 26)
|
15 (12 – 18)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Alle barn bør ha rett til å leve i et røykfritt hjem (KI)
|
91 (87 – 95)
|
95 (92 – 98)
|
|
96 (94 – 98)
|
97 (95 – 99)
|
|
94 (92 – 96)
|
96 (94 – 98)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det burde komme en lov som forbyr all innendørs røyking i nærheten av barn (KI)
|
52 (45 – 59)
|
55 (48 – 62)
|
|
74 (70 – 78)
|
77 (73 – 81)
|
|
66 (62 – 70)
|
70 (66 – 74)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Å røyke i nærheten av barn er barnemishandling (KI)
|
50 (43 – 57)
|
54 (47 – 61)
|
|
69 (64 – 74)
|
75 (71 – 79)
|
|
63 (59 – 67)
|
69 (65 – 73)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hvis det er god ventilasjon, er det ufarlig for barn om voksne røyker i det samme rommet (KI)
|
15 (10 – 20)
|
9 (5 – 13)
|
|
8 (5 – 11)
|
5 (3 – 7)
|
|
10 (8 – 12)
|
6 (4 – 8)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det finnes annen innendørs luftforurensning som er viktigere for folkehelsen enn tobakksrøyk (KI)
|
33 (27 – 39)
|
28 (21 – 35)
|
|
17 (13 – 21)
|
14 (11 – 17)
|
|
22 (19 – 25)
|
19 (16 – 22)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Gjennomsnittsskåre på holdningsindeks (SD)
|
17,9 (3,6)
|
18,8 (3,1)
|
|
20,1 (2,9)
|
20,8 (2,8)
|
|
19,4 (3,3)
|
20,2 (3,1)
|
|
Tabell 3 Kunnskap om helserisiko ved passiv røyking for barn i 1995 og 2001. Prosent småbarnsforeldre som er enig i påstandene i husstander med og i husstander uten røykere. 95 % konfidensintervall. Gjennomsnittsskåre på kunnskapsindeks med standardavvik (SD)
|
|
Husstander hvor minst én forelder røyker
|
|
Husstander hvor ingen foreldre røyker
|
|
Alle husstander
|
|
Tror du at barn som vokser opp i hjem hvor foreldrene røyker har større sannsynlighet for
|
1995 (n = 211)
|
2001 (n = 178)
|
|
1995 (n = 387)
|
2001 (n = 412)
|
|
1995 (N = 598)
|
2001 (N = 590)
|
|
Å få ørebetennelse1 (KI)
|
14 (9 – 19)
|
22 (16 – 28)
|
|
30 (25 – 35)
|
37 (32 – 42)
|
|
25 (22 – 28)
|
32 (28 – 36)
|
|
Å få lungebetennelse, bronkitt og forkjølelse1 (KI)
|
66 (60 – 72)
|
74 (68 – 80)
|
|
87 (84 – 90)
|
80 (76 – 84)
|
|
79 (76 – 82)
|
78 (70 – 78)
|
|
Å få astmaanfall1 (KI)
|
69 (63 – 75)
|
84 (79 – 89)
|
|
91 (88 – 94)
|
88 (85 – 91)
|
|
83 (80 – 86)
|
86 (83 – 89)
|
|
Å få vannkopper1, 2 (KI)
|
2 (0 – 4)
|
2 (0 – 4)
|
|
4 (2 – 6)
|
5 (3 – 7)
|
|
4 (2 – 6)
|
4 (2 – 6)
|
|
Å bli korte av vekst (KI)
|
6 (3 – 9)
|
14 (9 – 19)
|
|
19 (15 – 23)
|
22 (18 – 26)
|
|
14 (11 – 17)
|
20 (17 – 23)
|
|
Krybbedød (KI)
|
|
9 (5 – 13)
|
|
|
5 (3 – 7)
|
|
|
6 (4 – 8)
|
|
Læringsproblemer (KI)
|
|
8 (4 – 12)
|
|
|
21 (17 – 25)
|
|
|
17 (14 – 20)
|
|
Gjennomsnittsskåre på kunnskapsindeks (SD)
|
14,0 (2,5)
|
14,5 (2,2)
|
|
15,7 (2,2)
|
15,5 (2,3)
|
|
15,0 (2,5)
|
15,5 (2,3)
|
|
[i]
|
|
Tabell 4 Andel husstander hvor barn er eksponert for passiv røyking minst én gang i uken i henhold til informasjon fra foreldrene. Kontrollert oddsratio (OR) med 95 % konfidensintervall (KI) for at barn er eksponert i ulike typer husstander i 1995 og 2001
|
|
1995
|
|
2001
|
|
Prosent
|
n/N
|
OR
|
(KI)
|
|
Prosent
|
n/N
|
OR
|
(KI)
|
|
Alle husstander
|
32
|
(184/583)
|
|
|
|
18
|
(109/602)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Innslag av røyking blant foreldre
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ingen
|
12
|
(46/377)
|
Referanse
|
|
11
|
(43/407)
|
Referanse
|
|
En
|
62
|
(90/145)
|
8,6
|
(5,0 – 14,4)
|
|
32
|
(42/133)
|
3,1
|
(1,7 – 5,6)
|
|
Begge
|
79
|
(48/61)
|
10,7
|
(4,8 – 23,9)
|
|
36
|
(16/45)
|
3,4
|
(1,6 – 7,3)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utdanningslengde i husstanden
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Lang
|
13
|
(22/170)
|
Referanse
|
|
7
|
(11/160)
|
Referanse
|
|
Middels
|
29
|
(66/225)
|
1,2
|
(0,6 – 2,3)
|
|
14
|
(27/195)
|
1,9
|
(0,9 – 4,3)
|
|
Kort
|
50
|
(83/166)
|
2,6
|
(1,3 – 5,1)
|
|
27
|
(47/174)
|
3,4
|
(1,6 – 7,4)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Negative holdninger til passiv røyking
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Sterke
|
17
|
(41/241)
|
Referanse
|
|
9
|
(20/220)
|
Referanse
|
|
Middels
|
30
|
(51/172)
|
1,6
|
(0,9 – 2,9)
|
|
16
|
(24/151)
|
1,3
|
(0,6 – 2,9)
|
|
Svake
|
57
|
(81/143)
|
2,8
|
(1,5 – 5,2)
|
|
29
|
(58/199)
|
2,3
|
(1,1 – 4,6)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kunnskap om helserisiko
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Høy
|
15
|
(26/179)
|
Referanse
|
|
8
|
(15/182)
|
Referanse
|
|
Middels
|
27
|
(68/254)
|
1,6
|
(0,8 – 3,0)
|
|
17
|
(30/173)
|
1,7
|
(0,8 – 3,8)
|
|
Lav
|
61
|
(90/148)
|
3,7
|
(1,9 – 7,4)
|
|
27
|
(64/239)
|
2,9
|
(1,4 – 6,2)
|
Tre påstander i tabell 3 ble ekskludert fra kunnskapsindeksen. «Risiko for krybbedød» og «risiko for læringsproblemer» ble tatt bort fordi disse påstandene kun var til stede i undersøkelsen fra 2001. «Risiko for kortvoksthet» er hypotetisert som en potensiell helseskade fra passiv røyking, men ble ekskludert fordi kunnskapsgrunnlaget i den medisinske litteraturen foreløpig ikke er tilstrekkelig til å kunne gi svar (11). Passiv røyking er definitivt ikke årsak til «vannkopper», og kodingen ble derfor reversert ved inklusjon i holdningsindeksen.
Utdanningslengde for husstanden ble kalkulert som et gjennomsnitt av antall år utdanning etter obligatorisk grunnskole hos respondent og partner. For respondenter uten partner ble husstandens utdanningslengde satt ekvivalent med vedkommendes utdanningslengde. I analysene er husstandens utdanning kategorisert som «kort», «middels» og «lang». Grenseverdiene for grupperingen ble valgt for å oppnå en tredel i hver kategori.
Analyse
Resultater fra den deskriptive analysen (tab 2, tab 3) er oppgitt som prevalens punktestimater med 95 % konfidensintervaller, i tabell 5 som gjennomsnitt med standardavvik. Logistisk regresjon ble brukt i tabell 4 for å kalkulere statistiske sammenhenger under kontroll for andre variabler (12).
|
Tabell 5 Gjennomsnittlig antall sigaretter, med standardavvik (SD), som røykes i nærheten av barn per uke i husstander hvor barn er eksponert for passiv røyking. 1995 og 2001
|
|
1995
|
|
2001
|
|
Antall
|
SD
|
|
Antall
|
SD
|
|
Alle husstander med røykere
|
29
|
(40)
|
|
18
|
(26)
|
|
|
|
|
|
|
|
Innslag av røyking blant foreldre
|
|
En
|
20
|
(20)
|
|
14
|
(16)
|
|
Begge
|
46
|
(59)
|
|
38
|
(42)
|
|
|
|
|
|
|
|
Utdanningslengde i husstanden
|
|
Lang
|
21
|
(26)
|
|
24
|
(48)
|
|
Middels
|
22
|
(35)
|
|
13
|
(13)
|
|
Kort
|
36
|
(46)
|
|
19
|
(25)
|
|
|
|
|
|
|
|
Negative holdninger til passiv røyking
|
|
Sterke
|
21
|
(22)
|
|
20
|
(44)
|
|
Middels
|
28
|
(41)
|
|
11
|
(16)
|
|
Svake
|
34
|
(47)
|
|
21
|
(25)
|
|
|
|
|
|
|
|
Kunnskap om helserisiko
|
|
Høy
|
27
|
(29)
|
|
4
|
(4)
|
|
Middels
|
18
|
(22)
|
|
15
|
(31)
|
|
Lav
|
38
|
(49)
|
|
22
|
(25)
|
Resultater
Det var ingen signifikante forskjeller i sammensetningen av utvalgene i undersøkelsene fra 1995 og 2001. Responsraten (61 %), kvinnelig overrepresentasjon blant respondentene, gjennomsnittsalder blant respondentene, prosentandelen av enslige husholdninger, gjennomsnittlig utdanningslengde og fordelingen av røykere på tvers av utdanningsgrupper var praktisk talt den samme i de to utvalgene. En liten økning var observert i andelen foreldre som ikke røykte, men forskjellen var ikke statistisk signifikant (tab 1).
Både foreldre i røykfrie husholdninger og foreldre i husholdninger hvor en eller begge røykte var blitt mer fiendtlig innstilt til passiv røyking på alle seks holdningspåstandene i løpet av seksårsperioden (tab 2). Gjennomsnittlig skåre på holdningsindeksen hadde imidlertid ikke økt signifikant. Foreldre i husholdninger med røykere var mindre negative til passiv røyking på begge tidspunkter. Det var likevel i denne gruppen at den største holdningsendringen ble observert, idet det var en reduksjon på 17 prosentpoeng i andelen som erklærte seg enige i at «voksne har lov til å røyke hvor som helst i sitt eget hjem» (tab 2).
Hos foreldre i røykfrie husstander var det ubetydelige endringer i forhold til alle de individuelle påstandene som inngikk i indeksen for helserisiko. På begge tidspunkter var deres risikobevissthet høyere enn bevisstheten til foreldre i husstander med røykere. Det var likevel hos foreldre i husstander hvor minst én røykte at kunnskapen om helsefarene ved passiv røyking hadde økt mest fra 1995 til 2001. Signifikante endringer ble observert for påstanden om foreldrenes røyking økte risikoen for at deres barn selv skulle begynne å røyke og påstanden om at passiv røyking kunne utløse astmaanfall (tab 3).
Andel husstander hvor foreldrene rapporterte at barn ble eksponert for passiv røyking var blitt redusert fra 32 % i 1995 til 18 % i 2001 (tab 4). På begge tidspunkter var eksponeringen for passiv røyking positivt korrelert med antall foreldre som røykte, og omvendt korrelert med husstandens utdanningslengde, graden av negative holdninger til passiv røyking og graden av kunnskap om helserisiko. De kontrollerte oddsforholdene viste at utdanningslengde var en viktigere forklaringsfaktor i 2001 enn i 1995. Kunnskap om helserisiko ble funnet å være viktigere i 1995 (tab 4).
I husstander hvor barn var utsatt for passiv røyking, var eksponeringsmengden redusert fra 29 til 18 sigaretter per uke i løpet av perioden (tab 5). Barn som bodde i husstander der begge foreldrene røykte eller hvor kunnskapen om helserisikoen var lav, ble utsatt for den høyeste eksponeringsdosen. Husstandens utdanningslengde og holdninger til passiv røyking var viktigere som forklaringsvariabler i 1995 enn i 2001 (tab 5).
Diskusjon
Resultatene indikerer en markant reduksjon fra 1995 til 2001 i andel husstander der barna er eksponert for tobakksrøyk. Dette ser ut til å være tilfellet til tross for at andelen røykere blant norske småbarnsforeldre praktisk talt var uendret i perioden. I husstander hvor barn er eksponert, er eksponeringsintensiteten (antall røykte sigaretter) også redusert. Resultatene for Norge i 2001 er tilnærmet lik de som ble observert i Finland og Sverige i 1990-årene (1, 13).
Den reduserte eksponeringen kan være forårsaket av en observert økning i andel husstander som har innført restriksjoner mot røyking inne. I 1995 hadde 72 % (n = 598) av husstandene innført regler for å begrense familiemedlemmer og andres røyking innendørs. Andelen hadde økt til 85 % (n = 601) i 2001 (ikke i tabellen).
Det er imidlertid grunn til å betrakte resultatene med skepsis. Andre undersøkelser har demonstrert at foreldres selvrapportering om passiv røyking har lav validitet (14, 15). En alternativ forklaringshypotese er at det observerte mønster skyldes økt underrapportering fordi eksponering av barn for passiv røyking i stadig større grad anses som normovertredende.
Reduksjonen i eksponeringen av barn bør også fortolkes i lys av den informasjonskampanjen Den Norske Kreftforening med støtte fra helsemyndighetene har organisert. Denne kampanjen foregikk i et informasjonsklima hvor flere aspekter omkring passiv røyking var tungt debattert. Undersøkelsen fra 1995 hadde avdekket at relativt mange barn ble eksponert for passiv røyking hjemme, og resultatet fikk stor mediedekning. Helseministeren måtte to ganger svare på spørsmål overfor Stortinget om myndighetenes strategier for å redusere andel barn utsatt for passiv røyking. Et forslag fra Barneombudet om å lovregulere røyking i hjemmene, etter mønster fra Island, fikk kun moderat støtte.
Tiltakene for å øke intensiteten på intervensjoner fra helsepersonell overfor småbarnsforeldre ser imidlertid ikke ut til å ha gitt resultater. Andelen røykere og forhenværende røykere som noen gang har erfart at helsepersonell har tatt opp røyking, var omtrent den samme i 1995 (30 %, n = 235) og i 2001 (29 %, n = 182) (ikke i tabellene). Unnlatelsen av å iverksette denne strategien kan være en årsak til at utdanning i 2001 gjenstår som en viktig prediktor for barns eksponering.
Konklusjon
Ifølge foreldrenes rapportering er barns eksponering for tobakksrøyk blitt redusert fra 1995 til 2001. Både andelen husstander hvor barn er eksponert og intensiteten av eksponeringen har gått ned. I tillegg er foreldre i husstander med røykere blitt mer fiendtlige i sine holdninger til passiv røyking og har på samme tid økt sin kunnskap om helserisikoen. Det er sannsynlig at deler av den observerte reduksjonen i eksponering skyldes økt underrapportering fra foreldrene. Endringene må også fortolkes i lys av økende vekt på passiv røyking i mediene og en landsomfattende informasjonskampanje fra Den Norske Kreftforening.
