John Roger Andersen mener at vår kronikk var «ensidig negativ og ubalansert», men vi kunne gått mye lenger i kritikken av korn som hovedmatvare for mennesker, basert på omfattende dokumentasjon (1 – 5).
Andersen finner koblingen mellom redusert korninntak og økt kjøttinntak og økt forekomst av hjerte- og karsykdommer hos menn på Kreta i årene 1960 – 88 interessant. Evolusjonært kan kostholdsendringer bort fra det mennesket har spist i årtusener (kjøtt, fisk, nøtter, bær, grønnsaker), forventes å øke forekomsten av sivilisasjonssykdommer. Derfor er korrelasjonen mellom kjøttinntak og hjerte- og karsykdom neppe kausal.
Før 1960 inneholdt Kreta-kostholdet ca. 45 energiprosent fett (mest enumettet og mettet), supplert med grønnsaker, belgfrukter, nøtter, frukt, noe kjøtt (lam, geit, kanin), fjærkre og sjømat. Litt brød av grovmalt mel (bygg, hvete, rug) ble spist til måltidene, ikke som hovedrett.
Negative helsetrender på Kreta kan ses i sammenheng med økt inntak av omega-6-fettsyrer (fra soya, solsikke og mais) og margarin med transfettsyrer. For mye omega-6-fettsyrer er en kjent risikofaktor for hjerte- og karsykdom, og økningen skyldes mindre bruk av olivenolje og smør (sau). Dette har redusert inntaket av mettet og enumettet fett, og bruken av snacks med raffinert hvetemel og margarin, brus, sukkerholdige produkter og raffinert korn har økt sterkt. I Hellas og på Kreta røykes det mer, livet er mer stressende og folk er mindre fysisk aktive. De har dermed fjernet seg fra et kosthold som tidligere var mer i pakt med menneskets genetiske arv.
Deler av anbefalingene til Walter Willett og medarbeidere kan begrunnes evolusjonært, bl.a. at fett ikke anses å være en hovedårsak til overvekt og vektleggingen av lavglykemisk mat. Anbefalingen til hele befolkningen om å spise mer grove kornprodukter er imidlertid ikke evolusjonært begrunnet, i motsetning til andres råd (3, 4). Willetts nye matpyramide representerer likevel et lite, men viktig skritt i riktig retning.
