Sykdommen som på engelsk ofte kalles chronic fatigue syndrome har fått mange betegnelser, og navnsettingen vekker sterke reaksjoner blant representanter for pasientene (1). I Tidsskriftet har Erlend Hem argumentert for at kronisk tretthetssyndrom bør være det norske navnet (2).
Sykdommens etiologi og patogenese er mangelfullt forstått. Sannsynligvis er årsaken sammensatt, og de samme årsaksfaktorene er ikke nødvendigvis like fremtredende hos alle pasientene (3). Foreløpig har vi imidlertid ingen hjelpemidler for pålitelig å skille ut diagnostiske undergrupper. Vi er derfor helt enige med Hem i at det er fornuftig å benytte et navn som beskriver symptomatologien, og å unngå diagnostiske betegnelser som gir inntrykk av en etiologisk sikkerhet det ikke finnes grunnlag for. Eksempler på slike er postviralt tretthetssyndrom og myalgisk encefalomyelitt, som begge antyder at tilstanden skyldes en infeksjon, og nevrasteni, som gir inntrykk av at det dreier seg om en primær psykiatrisk lidelse.
Derimot er vi ikke enige i at «tretthet», som lett gir assosiasjon til «søvnighet», er den mest hensiktsmessige oversettelsen av det engelske fatigue. Mange av pasientene har riktignok et forstyrret søvnmønster, men kan like gjerne plages av innsovningsvansker eller tidlig oppvåkning, som av økt søvnbehov. Mer karakteristisk er en overveldende mangel på energi, og en uforholdsmessig slitenhet etter minimale fysiske eller mentale anstrengelser (4). Pasientene beskriver altså et økt behov for hvile snarere enn for søvn.
Disse plagene dekkes bedre av ordet «utmattelse» enn av ordet «tretthet». Vi foreslår derfor at kronisk utmattelsessyndrom bør være den norske betegnelsen, som også Tidsskriftet bør bruke, inntil ny erkjennelse eventuelt gir grunnlag for en mer etiologisk terminologi.
