I Tidsskriftet nr. 16/2004 besvarte Pfizer (1) kritikk fra Eivind Aakhus (2) vedrørende bruk av Zeldox hos eldre, demente pasienter med atferdsforstyrrelser. Pfizer henviste til sitt brev til norske psykiatere fra mars 2004, der oppmerksomheten ble rettet mot reseptorprofilen til alle fem atypiske antipsykotika registrert i Norge. Ut ifra «in vitro-påvirkningen» av 16 forskjellige reseptorer (uten å anføre hvorvidt det er snakk om stimulering eller inhibering!) ble det anført en rekke kliniske fordeler med Zeldox versus konkurrentene og konkludert med at «ziprasidon synes dog å være et sikkert og effektivt medikament hos eldre pasienter» (1).
Forhistorien til Pfizers brev var at to konkurrerende firmaer (i samråd med Legemiddelverket) hadde sendt brev til norske leger om økt insidens av cerebrovaskulære hendelser hos eldre pasienter med demens. For risperidons vedkommende hadde dette sin bakgrunn i en firmaintern metaanalyse av seks placebokontrollerte studier, hvor det ble funnet cerebrovaskulære hendelser hos 3,4 % i gruppen som fikk aktivt middel versus 1,2 % hos kontrollpasientene. I vår sentrale database, som også omfatter ikke-placebokontrollerte studier på andre indikasjoner, var insidensen av cerebrovaskulære hendelser 0,025 %.
Slike tall må ses på bakgrunn av den «naturlige» insidensen av hjerneslag i Norge, som er beregnet til 0,47 % i aldersgruppen 65 – 75 år, 1,82 % i aldersgruppen 75 – 85 år og 3,04 % hos dem over 85 år (3). Demens hos eldre synes altså å disponere for cerebrovaskulære hendelser i noen grad. Å argumentere med in vitro-reseptorprofil i denne sammenheng fører galt av sted, ettersom den kliniske relevansen er ukjent. Det er godt mulig at også andre, hittil ukjente reseptorer/angrepspunkter spiller en rolle. I og med at de fem atypiske antipsykotika tilhører forskjellige kjemiske stoffklasser, blir det for snevert å relatere (bi)virkninger til kjente reseptorer alene. Preparatene har dessuten ulike metabolske virkninger (4), hvor for øvrig risperidon kommer best ut.
Det finnes få behandlingsmuligheter ved atferdsforstyrrelser og psykotiske symptomer hos demente pasienter, og risperidon er faktisk det eneste atypiske antipsykotikum som er godkjent i mer enn 30 land. I Norge er registreringssøknad inne til behandling ved Legemiddelverket. Når nytte-risiko-forholdet vurderes, må alvorlige symptomer som enten fører til at den demente pasienten lider eller er eller blir hjelpeløs eller er en fare for seg selv, veies opp mot den dokumenterte risiko ved behandling.
