I Tidsskriftet nr. 1/2005 rapporterer Helge Stormorken & Frank Brosstad signifikant økt vannlatingsfrekvens hos pasienter med fibromyalgi (1).
Vannlatingsfrekvens sier i seg selv ikke noe om blærefunksjonen så lenge pasientene ikke har målt volum ved vannlating. I artikkelens ramme for hovedbudskap er et av de tre punktene at «vannlatingstypen er preget av urge, hos mange også av inkontinens» (1). Disse påstandene er ikke underbygd i hovedteksten. Det er ikke angitt noen tall på hvor mange pasienter som har unormalt sterk vannlatingstrang (urgency) eller urininkontinens. Den nærmeste begrunnelsen for påstanden er at «mange» ikke nådde toalettet i tide. Dette er neppe tilstrekkelig for konklusjonen som trekkes.
Det ble brukt et spørreskjema i undersøkelsen, men forfatterne beskriver ikke hvilke spørsmål som ble stilt. Det finnes flere validerte spørreskjemaer for å kartlegge symptomer i de nedre urinveier. Det er gjentatte ganger vist at bruk av tilfeldige spørsmål i et skjema som ikke er validert, ikke gir god nok informasjon.
For å gjøre vitenskapelig kommunikasjon bedre og lettere er en del begreper internasjonalt standardisert (2, 3). Disse definisjonene anbefales brukt i vitenskapelige artikler, men Stormorken & Brosstad bruker i sin artikkel sine egne definisjoner. Nokturi brukes synonymt med «oppe om natten». Internasjonalt brukes nokturi om vannlating om natten (natt = den tid man tilbringer i sengen med formålet å sove) hvor man våkner for å late vannet og man igjen legger seg og sover videre (3). Nattlig vannlating er altså noe annet. Nokturi skyldes enten en blæredysfunksjon, nattlig polyuri eller generell polyuri. Når man går inn i en studie hvor nokturi fremheves som et sentralt punkt, bør man holde seg til internasjonal nomenklatur og forsøke på en enkel måte å klassifisere tilstanden. Den aktuelle pasientgruppen har kanskje hyppig vannlating og nattlig vannlating fordi de drikker mye. Dette vet verken forfatterne eller leserne.
I samme nummer av Tidsskriftet diskuterer Torgeir & Vegard Bruun Wyller bakgrunnen for en mulig blæredysfunksjon (4). Dette er prematurt, da det ikke er vist at det foreligger noen blæredysfunksjon i pasientgruppen. De gjør også et nummer av at manuskriptet ikke er akseptert i internasjonale tidsskrifter. For oss som arbeider med vannlatings- og blæreproblemer, er det mer underlig at det er akseptert i Tidsskriftet enn at det ikke er akseptert andre steder. Artikkelen egner seg mer som en arbeidshypotese enn som en originalartikkel i seksjonen Medisin og vitenskap.
