Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant norske kvinner, med 2 596 nydiagnostiserte tilfeller i 2001 (1 ). Tidligere var fjerning av hele brystet med brystvorte og aksilletoalett standardbehandling ved brystkreft. Brystbevarende kirurgi og vaktpostlymfeknuteprosedyre er i økende grad blitt tatt i bruk for behandling av brystkreft i tidlig stadium. Brystbevarende kirurgi innebærer fjerning av svulsten med en sikkerhetsmargin av friskt brystvev. To store randomiserte studier med 20 års oppfølgingstid konkluderer med at langtidsoverlevelsen er den samme for kvinner som har gjennomgått brystbevarende kirurgi med påfølgende strålebehandling, som for mastektomerte kvinner, ved tidlig invasiv brystkreft (2 , 3 ). Videre konkluderer en metaanalyse av seks prospektive randomiserte studier med at de to behandlingsalternativene for brystkreft i stadium I og II ikke gir signifikant forskjell i totaloverlevelse og sykdomsfri overlevelse (4 ). For noen pasienter med tidlig brystkreft, særlig eldre, vil mastektomi fortsatt representere det beste behandlingsalternativet, da mastektomi sjeldnere fordrer postoperativ strålebehandling, eller reoperasjon for å oppnå tumorfrie reseksjonsrender (5 ) og gir lavere forekomst av lokalt residiv enn en brystbevarende prosedyre (2 ).
Vaktpostlymfeknuteprosedyre utføres ved at radioaktive isotoper og fargestoff sprøytes inn i brystvevet ved svulsten eller periareolært. Markørene tas opp i lymfebanene og transporteres til de drenerende lymfeknuter i aksillen eller parasternalt. Den eller de første lymfeknutene som inneholder disse markørene, ansees for å være «vaktpostlymfeknuter». Hvis det ved mikroskopisk undersøkelse av vaktpostlymfeknuten(e) ikke finnes metastaser, anses risikoen for at det skal være spredning til fjernere lymfeknuter for å være liten, og man kan dermed unngå aksilletoalett.
Vaktpostlymfeknuteprosedyre har vist seg å være en sikker og presis metode for screening av lymfeknuter i aksillen (6 – 9 ). Prosedyren kan være teknisk utfordrende, og suksessraten varierer med kirurgferdigheter og pasientkarakteristika (6 ). Ifølge Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG), kan svulster opptil 5 cm vurderes for brystbevarende operasjon og solitære brystkreftsvulster under 5 cm vurderes for vaktpostlymfeknuteprosedyre (10 ). Bruken av slik prosedyre medfører færre aksilletoaletter og derved redusert risiko for komplikasjoner som lymfødem, smerter og nummenhet i armen og nedsatt bevegelighet i skulderen (8 ).
Mammografi muliggjør påvisning av brystkreft i tidlig stadium og øker muligheten for å anvende både brystbevarende kirurgi og vaktpostlymfeknuteprosedyre. I Norge ble mammografiscreening for brystkreft innført som et prøveprosjekt i fire fylker i perioden 1995 – 96 for kvinner i aldersgruppen 50 – 69 år (11 ). I 1998 ble det vedtatt at prøveprosjektet skulle bli et landsdekkende program (Mammografiprogrammet). Rogaland, Akershus, Hordaland og Oslo deltok fra starten av, Telemark, Aust- og Vest-Agder fra 1999 og Troms og Finnmark fra 2000. I 2001 ble Østfold, Oppland, Buskerud, Nord- og Sør-Trøndelag og Nordland inkludert i programmet. Fra og med året 2004 har alle landets fylker mammografiprogram.
Omfanget av brystbevarende kirurgi som behandling for brystkreft i Norge er tidligere belyst for perioden 1990 – 95 med utgangspunkt i SINTEF Unimeds data fra Norsk Pasientregister (NPR) (12 ). Datagrunnlaget i den studien var avidentifiserte pasientdata, innrapportert fra alle landets somatiske sykehus, uten opplysninger om stadiefordeling eller hvorvidt et behandlingsregime hadde kurativt eller palliativt siktemål.
Omfanget av brystbevarende kirurgi som behandling for brystkreft i Norge er videre belyst for perioden 1996 – 2000 på bakgrunn av prøveprosjektet for Mammografiprogrammet (11 ).
Hensikten med vår undersøkelse er å kartlegge utviklingen over tid av bruken av brystbevarende kirurgi og vaktpostlymfeknuteprosedyre i Norge i perioden 1993 – 2001 gjennom å benytte Kreftregisterets data. Det vil bli lagt særlig vekt på beskrivelse av omfanget i screeningaldersgruppen 50 – 69 år i forhold til når mammografiscreening ble innført i de ulike fylkene.
Materiale og metode
Kreftregisteret registrerer diagnose og behandling for alle krefttilfeller i Norge. Detaljeringsgraden i denne registreringen er avhengig av en innsendt kreftmelding fra kliniker og kvaliteten på denne. Tilgang til pasientadministrative data fra og med diagnoseåret 1998, har bidratt til ytterligere komplettering av manglende opplysninger, som for eksempel operasjonskoder. Informasjon fra kreftmeldinger, histologiremisser og pasientadministrative data sammenholdes i Kreftregisteret der en brystoperasjon klassifiseres som brystbevarende eller som en mastektomi, og lymfeknutedisseksjon i aksillen som en vaktpostlymfeknuteprosedyre eller som et aksilletoalett. Koding av vaktpostlymfeknuteprosedyre ved Kreftregisteret startet i 2002 og er i ettertid blitt registrert fra 1993.
De pasientadministrative data som Kreftregisteret har fått tilgang til fra og med diagnoseåret 1998, er samme data som SINTEF Unimed disponerer i avidentifisert form ved Norsk Pasientregister og som danner grunnlag for utbetalinger etter reglene for innsatsstyrt sykehusfinansiering.
Alle kvinnene som ble inkludert i denne studien var diagnostisert med invasiv brystkreft i perioden 1.1. 1993 – 31.12. 2001 og hadde gjennomgått enten mastektomi eller brystbevarende kirurgi som behandling for sin sykdom. De som på diagnosetidspunktet hadde fjernmetastaser (cM1 og/eller pM1), ble ekskludert fra videre analyser. Årsaken til dette var at diagnostiske biopsier hos denne pasientgruppen vanskelig lot seg skille fra brystbevarende operasjoner.
Forekomsten av brystbevarende kirurgi er beskrevet for tidsrommet 1993 – 2001, og datamaterialet ble delt inn i periodene 1993 – 95, 1996 – 98 og 1999 – 2001. For å kunne bestemme operasjonstypen var det for mange pasienter nødvendig å innkalle operasjonsbeskrivelser fra de kirurgiske avdelingene. I de tilfeller hvor brystet ble fjernet etter en brystbevarende prosedyre grunnet tumorvev i reseksjonskanten, ble inngrepet klassifisert som mastektomi. I de tilfeller hvor det var registrert både vaktpostlymfeknuteprosedyre og lymfeknutemetastaser, ble inngrepet klassifisert som vaktpostlymfeknuteprosedyre etterfulgt av aksilletoalett.
Resultat
Det ble inkludert 18 564 kvinner i studien. For disse kvinnene var det i perioden 1993 – 2001 registrert 19 408 brystkirurgiske inngrep, hvorav 4 203 brystbevarende (21,7 %). Denne andelen steg fra 14,2 % i 1993 til 35,5 % i 2001 (fig 1). Sterkest økning av andel brystbevarende inngrep forelå i de tre aldersgruppene 0 – 49 år (15,6 % – 35,5 %), 50 – 59 år (18,5 % – 44,0 %) og 60 – 69 år (7,5 % – 45,8 %). I den eldste aldersgruppen > 69 år var stigningen mer moderat (14,9 % – 17,9 %).
Andel brystbevarende kirurgi i Norge 1993 – 2001 fordelt på diagnoseår og aldersgrupper
I screeningaldersgruppen 50 – 69 år var andelen brystbevarende kirurgi i perioden 1993 – 95 høyest i Oslo, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag (e-tab 1). I perioden 1996 – 1998, var andelen høyest i Oslo, Sør-Trøndelag og Rogaland. I perioden 1999 – 2001, var andelen høyest i Telemark, Nord-Trøndelag og Oslo.
Tabell 1 Andel brystbevarende kirurgiske inngrep i Norge 1993 – 2001 fordelt på fylker, diagnoseår og aldersgrupper
Periode
Diagnoseår 1993 – 1995
Diagnoseår 1996 – 1998
Diagnoseår 1999 – 2001
Alder (år)
0 – 49
50 – 69
≥ 70
0 – 49
50 – 69
≥ 70
0 – 49
50 – 69
≥ 70
Fylke
Mammografiprogram
Total (n)¹
Brystbevarende kirurgi (%)
Total (n)¹
Brystbevarende kirurgi (%)
Total (n)¹
Brystbevarende kirurgi (%)
Total (n)¹
Brystbevarende kirurgi (%)
Total (n)¹
Brystbevarende kirurgi (%)
Total (n)¹
Brystbevarende kirurgi (%)
Total (n)¹
Brystbevarende kirurgi (%)
Total (n)¹
Brystbevarende kirurgi (%)
Total (n)¹
Brystbevarende kirurgi (%)
Rogaland
1995
141
21,3
153
20,9
139
14,4
138
21,7
330
32,7
142
11,3
134
32,8
300
44,3
146
14,4
Akershus
1996
165
10,3
234
6,0
132
10,6
173
12,7
440
21,4
163
15,3
181
24,3
438
41,6
197
13,2
Hordaland
1996
120
22,5
195
23,6
201
21,4
143
25,2
362
25,7
191
16,2
134
27,6
322
40,4
200
21,5
Oslo
1996
168
30,4
320
24,1
300
10,3
203
32,0
471
36,7
305
13,4
176
45,5
401
46,6
272
14,3
Aust-Agder
1999
25
8,0
45
4,4
51
2,0
35
14,3
59
6,8
38
5,3
40
25,0
95
43,2
46
10,9
Telemark
1999
59
20,3
59
5,1
116
9,5
57
24,6
95
13,7
103
15,5
66
48,5
170
65,3
82
19,5
Vest-Agder
1999
47
4,3
70
4,3
83
8,4
50
14,0
108
13,0
61
8,2
50
20,0
155
35,5
86
10,5
Finnmark
2000
18
22,2
25
4,0
22
22,7
15
20,0
36
8,3
17
11,8
19
26,3
51
31,4
25
12,0
Troms
2000
47
12,8
53
5,7
52
13,5
39
20,5
73
23,3
49
6,1
45
31,1
132
40,9
47
14,9
Buskerud
2001
88
6,8
114
7,0
107
9,3
73
5,5
150
12,0
121
3,3
66
27,3
217
28,1
126
7,9
Nordland
2001
74
14,9
111
7,2
106
14,2
82
20,7
119
21,0
112
15,2
68
38,2
170
38,2
113
20,4
Nord-Trøndelag
2001
32
25,0
60
3,3
67
4,5
42
42,9
61
26,2
69
5,8
32
59,4
70
51,4
56
16,1
Oppland
2001
47
14,9
85
14,1
91
17,6
39
25,6
109
22,0
83
8,4
62
21,0
130
39,2
86
16,3
Sør-Trøndelag
2001
92
19,6
130
20,8
96
11,5
92
30,4
170
33,5
130
9,2
75
34,7
172
43,0
112
20,5
Østfold
2001
84
9,5
111
8,1
127
14,2
77
26,0
162
16,0
102
9,8
103
26,2
198
26,8
84
6,0
Hedmark
ikke
63
9,5
94
4,3
76
10,5
61
9,8
107
10,3
93
7,5
34
23,5
117
22,2
82
15,9
Møre og Romsdal
ikke
69
20,3
115
7,8
112
13,4
83
19,3
119
17,6
132
5,3
91
29,7
173
31,2
118
16,1
Sogn og Fjordane
ikke
38
13,2
42
9,5
48
4,2
27
29,6
54
18,5
48
10,4
39
25,6
52
28,8
42
14,3
Vestfold
ikke
75
8,0
103
5,8
117
9,4
77
9,1
169
12,4
92
13,0
73
20,5
170
23,5
102
6,9
Hele landet
1 452
16,5
2 119
12,7
2 043
12,1
1 506
21,5
3 194
23,4
2 051
11,0
1 488
31,3
3 533
39,2
2 022
14,7
[i]
Andelen vaktpostlymfeknuteprosedyre ved brystbevarende kirurgi steg fra 1,8 % i 1998 til 54,7 % i 2001 (tab 2). Vaktpostlymfeknuteprosedyrene ble etterfulgt av aksilletoalett i 26,2 % av alle tilfeller i perioden 1998 – 2001, med en del variasjon mellom de enkelte år (tab 2). Andelen kvinner som fikk utført aksilletoalett, med og uten forutgående vaktpostlymfeknuteprosedyre, falt fra 84,5 % i 1998 til 44,3 % i 2001 (tab 3). Av totalt 1 677 aksilletoaletter uten forutgående vaktpostlymfeknuteprosedyre i perioden 1998 – 2001, inneholdt 384 metastaser (22,9 %) mens 1251 var fri for metastaser (74,6 %) (tab 3).
Tabell 2 Fordeling av aksilledisseksjon ved brystbevarende kirurgi i Norge 1993 – 2001
Aksille ikke spesifisert
Aksille ikke undersøkt
Vaktpostlymfeknuteprosedyre
Brystbevarende kirurgi (n)
Brystbevarende kirurgiske inngrep totalt
Brystbevarende kirurgiske inngrep totalt
Ikke funn av metastaser
Funn av metastaser
Uvisst om metastaser
Vaktpostlymfeknuteprosedyre ved brystbevarende kirurgi i Norge 1993 – 2001
Diagnoseår
n
(%)
n
(%)
n
(%)
n
(%)
n
(%)
n
(%)
1993
255
21
(8,2)
99
(38,8)
0
(0)
0
(0)
0
(0)
0
(0)
1994
222
59
(26,6)
24
(10,8)
0
(0)
0
(0)
0
(0)
0
(0)
1995
281
27
(9,6)
73
(26,0)
0
(0)
0
(0)
0
(0)
0
(0)
1996
353
36
(10,2)
82
(23,2)
0
(0)
0
(0)
0
(0)
0
(0)
1997
385
21
(5,5)
55
(14,3)
0
(0)
0
(0)
0
(0)
0
(0)
1998
560
12
(2,1)
67
(12,0)
8
(80,0)
2
(20,0)
0
(0)
10
(1,8)
1999
565
3
(0,5)
83
(14,7)
23
(67,6)
10
(29,4)
1
(2,9)
34
(6,0)
2000
703
4
(0,6)
57
(8,1)
98
(62,0)
55
(34,8)
5
(3,2)
158
(22,5)
2001
879
0
(0,0)
121
(13,8)
360
(74,8)
112
(23,3)
9
(1,9)
481
(54,7)
1993 – 2001
4 203
183
(4,4)
661
(15,7)
489
(71,6)
179
(26,2)
15
(2,2)
683
(16,3)
Tabell 3 Fordeling av aksilletoaletter ved brystbevarende kirurgi i Norge 1993 – 2001
Brystbevarende kirurgiske inngrep (n)
Etter vaktpostlymfeknuteprosedyre
Ikke forutgående vaktpostlymfeknuteprosedyre
Aksilletoalett ved brystbevarende kirurgi i Norge 1993 – 2001
Funn av metastaser
Ikke funn av metastaser
Funn av metastaser
Uvisst om metastaser
Total
Diagnoseår
n
n
(%)
n
n
n
n
(%)
1993
255
0
80
(59,3)
55
0
135
135
(52,9)
1994
222
0
90
(64,7)
40
9
139
139
(62,6)
1995
281
0
121
(66,9)
55
5
181
181
(64,4)
1996
353
0
171
(72,8)
56
8
235
235
(66,6)
1997
385
0
234
(75,7)
61
14
309
309
(80,3)
1998
560
2
363
(77,1)
97
11
471
473
(84,5)
1999
565
10
329
(73,9)
103
13
445
455
(80,5)
2000
703
55
361
(74,6)
109
14
484
539
(76,7)
2001
879
112
198
(71,5)
75
4
277
389
(44,3)
1993 – 2001
4 203
179
1 947
(72,8)
651
78
2 676
2 855
(67,9)
Diskusjon og konklusjon
Vi har beregnet en lavere andel brystbevarende kirurgi for perioden 1993 – 95 enn Lundgren og medarbeidere (12 ), som fant at andelen i perioden 1990 – 95 var 19,7 %. Andelen i 1993, 1994 og 1995 var beskrevet å være henholdsvis 20 %, 18 % og 21 %. Til sammenlikning er våre tall henholdsvis 14 %, 12 % og 15 %.
Denne forskjellen kan tilskrives ulike årsaksforhold. I vår undersøkelse er alle kvinner med fjernmetastaser (cM1 og/eller pM1) på diagnosetidspunktet utelatt. Norsk Pasientregister (NPR) har ikke mulighet til å vurdere stadiefordeling eller hvorvidt et behandlingsregime har kurativt eller palliativt siktemål. Andelen brystbevarende kirurgi som Lundgren og medarbeidere fant, er trolig et overestimat delvis betinget i at diagnostiske biopsier hos pasienter med utbredt sykdom er regnet som brystbevarende kirurgi. I tillegg vil en del brystbevarende prosedyrer ende som mastektomier ved reoperasjon etter funn av svulstvev i reseksjonsrendene.
Forskjellen mellom Lundgren og medarbeideres tall og våre registreringer kan videre skyldes feildiagnoser i Norsk Pasientregister hvor en tentativ malign diagnose er innrapportert og ikke endret, etter en histologisk revisjon, til benign tilstand.
Kreftregisterets forskningsrapport nummer 2 – 2000 evaluerer prøveprosjektet for Mammografiprogrammet 1996 – 2000 (11 ). I vår undersøkelse finner vi lavere andeler brystbevarende kirurgi i screeningaldersgruppen 50 – 69 år i periodene 1996 – 98 og 1999 – 2001 i fylkene Akershus, Hordaland, Oslo og Rogaland enn i Kreftregisterets egen evalueringsrapport (11 ).
Ulike faktorer bidrog til dette. Periodene i vår undersøkelse, 1996 – 98 og 1999 – 2001, er ikke helt overlappende med de to rundene av prøveprosjektet 1996 – 98 og 1998 – 2000. Videre har alle landets sykehus bidratt til Kreftregisterets datamateriale som vi har brukt i denne analysen. Mammografiprogrammets analyser derimot, var begrenset til fem sykehus i fire fylker og inkluderte verken krefttilfeller diagnostisert mellom de to rundene av prøveprosjektet (intervallkreft) eller krefttilfeller hos kvinner som ble invitert, men som ikke møtte til mammografiundersøkelse.
Andelen brystbevarende kirurgi steg gjennom perioden 1993 – 2001. Denne utviklingen har man også observert i andre land (13 ). Den kan skyldes, foruten økt andel brystkreft i tidlig stadium diagnostisert via mammografiscreening i og utenfor de organiserte screeningprogrammene, økt bevissthet hos kirurgene og bedret dokumentasjon av operasjonsmetodens sikkerhet, samt økt etterspørsel fra stadig mer opplyste pasienter.
Den høyeste andelen brystbevarende kirurgi forekom hos kvinner yngre enn 70 år og denne andelen steg markant i perioden 1996 – 2001. Stigningen i aldersgruppen 50 – 69 år kan ses på bakgrunn av oppstart av prøveprosjekt for Mammografiprogrammet i 1995. For kvinnene yngre enn 50 år kan organisert mammografiscreening av kvinner i aldersgruppen 45 – 49 år i Oslo fra og med 2000 ha bidratt til økningen i andel brystbevarende kirurgi.
Blant kvinner eldre enn 70 år var andelen brystbevarende kirurgi tilnærmet konstant. Flere momenter forklarer manglende bruk av brystbevarende operasjon i denne aldersgruppen. Wyld og medarbeidere (14 ) fant at kvinner eldre enn 70 år ble diagnostisert med mer langtkommen brystkreft og ble behandlet mindre intensivt enn yngre kvinner. Mer avansert stadium, høyere forekomst av komorbiditet, mindre vektlegging av kosmetisk resultat og ønske om den enklest gjennomførbare behandling kan være momenter som favoriserer en mastektomi fremfor en brystbevarende prosedyre.
Andelen brystbevarende kirurgi i Norge i perioden 1993 – 2001 steg i alle deler av landet, men det var store fylkesvise forskjeller. Allerede i perioden 1993 – 95, før oppstart av prøveprosjektet for Mammografiprogrammet (Rogaland høsten 1995), var bruken av brystbevarende kirurgi klart høyest i fire fylker (e-tab 1). Av de fire screeningfylkene med oppstart i 1996, var det Akershus som økte andel brystbevarende kirurgi sterkest gjennom perioden 1996 – 98, men andelen økte også kraftig i fylker uten screening. På slutten av perioden 1999 – 2001 var de fleste av screeningfylkene oppe i en andel brystbevarende kirurgi på 40 % eller mer, høyest i Telemark med 65,3 %. Den høye andelen i Telemark skyldes spesiell interesse for denne teknikken, den gjennomføres blant annet ved bruk av en saltvannsinstillasjonsmetode (15 ).
De fire fylkene som startet mammografiprogram senere enn 2001 (Hedmark, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Vestfold) skilte seg klart ut med en andel brystbevarende kirurgi som lå langt lavere og som steg mindre enn i resten av landet. Utviklingen i bruken av denne typen kirurgi går nå så hurtig at de store fylkesvise forskjellene vi har påvist senest i perioden 1999 – 2001, kan ha blitt redusert frem mot år 2004.
Andelen vaktpostlymfeknuteprosedyrer ved brystbevarende kirurgi i perioden 1998 – 2001 steg kraftig (tab 2). Ifølge Norsk Bryst Cancer Gruppe kan vaktpostlymfeknuteprosedyre vurderes ved solitære brystkreftsvulster eller DCIS grad III under 5 cm (10 ). Kreftregisteret har frem til nå kun registrert tumorstørrelse for kvinner inkludert i Mammografiprogrammet, men skal i fremtiden registrere dette for alle pasienter med brystkreft. For øyeblikket kan man altså ikke vurdere hvorvidt pasientgruppen med metastasefrie aksilletoaletter i perioden 1998 – 2001 (tab 3) faktisk egnet seg for vaktpostlymfeknuteprosedyre eller ikke.
Selv om store utenlandske studier viser at brystbevarende kirurgi (2 – 4 ) og undersøkelse av vaktpostlymfeknute (6 , 8 ) er fullgode behandlingsformer, er det behov for å følge utviklingen i Norge i et befolkningsperspektiv. Av særlig interesse er eventuell økende forekomst av lokale residiver. Dette nødvendiggjør registrering av om reseksjonskanter er frie for tumorvev eller ikke. Registrering av postoperativ strålebehandling er også nødvendig. I tillegg til bedret registrering av forhold omkring primærbehandlingen er det behov for et sikrere system for rapportering av lokalt tilbakefall og metastaser til Kreftregisteret.
