Vi ønsker ikke å starte en føljetong om tiazider i Tidsskriftet. Imidlertid mener vi at tilsvaret fra Sverre Kjeldsen og medarbeidere (1) på vårt innlegg (2) i Tidsskriftet nr. 3/2005 krever en kommentar.
Kjeldsen og medarbeidere presenterer i sitt tilsvar (1) en tabell som er omarbeidet fra en artikkel i American Journal of Hypertension i 1991 (3). Men tabellen til Kjeldsen og medarbeidere avviker betydelig fra originalen, idet den er feil. Det er gjort justeringer som verken kan eller bør gjøres (tab 1). I dette tilfellet ender justeringen opp med et resultat som er fornøyelig, men tydeligvis utilsiktet fra forfatternes side: placebo kommer best ut, klart bedre enn både propranolol og bendroflumetiazid. Videre er tabellteksten, «Aldersjusterte rater per 1 000 pasientår for plutselig død og koronare hendelser», helt feilaktig og viser ikke det tallene i tabellen refererer til, uansett hvilke av de to tallgruppene som brukes (tab 1). Formuleringen «Age-adjusted rates per 1000 patient years» er riktignok brukt i en parentes i tabelltittelen i publikasjonen fra 1991 (3), men dette henspiller på helt andre tall enn dem Kjeldsen og medarbeidere refererer til.
|
Tabell 1 Antall koronare hendelser i MCR-studien (3). Tallene er dem som er angitt av Kjeldsen og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 3/2005 (1) og med de riktige tallene for placebogruppen i parentes
|
|
Tiazid n = 4 297
|
Propranolol n = 4 403
|
Placebo n = 8 654
|
|
Plutselig død
|
33¹
|
16
|
23 (45)
|
|
Koronar død
|
59
|
47
|
40 (97)
|
|
Sikre hjerteinfarkter
|
119
|
103
|
117 (234)
|
|
Stumme hjerteinfarkter
|
337²
|
251³
|
290 (580)
|
|
[i]
|
Vi har tidligere kommentert resultatene fra MRC-studien (2). MRC-studien er en av mange studier som inngår når det skal gjøres en samlet vurdering av hvilken dokumentasjon som foreligger om tiazidbehandling ved hypertensjon. Vi viser til vår analyse av eksisterende litteratur i samme nummer av Tidsskriftet (4). Konklusjonen er at tiazider i de doser som anbefales i dag, senker blodtrykket og forebygger slag og koronarsykdom.
Vi er for øvrig enig med Kjeldsen og medarbeidere i at tvungen forskrivning av medikamenter ikke er noen god løsning. Det har vi også gitt uttrykk for tidligere (5).
