Hønneland, Geir
Rowe, Lars
Health as international politics
Combating communicable diseases in the Baltic Sea region. 119 s, tab. Aldershot: Ashgate, 2004. Pris GBP 45. ISBN 0-7546- 4256-9
Statsministrene i landene rundt Østersjøen (i tillegg til i Norge og Island) besluttet i april 2000 å danne en Aksjonsgruppe (Task Force) for smittevern i området (1, 2). Aksjonsgruppen fortsatte til 2003 med norsk ledelse og sekretariat og evalueres i denne boken.
Den starter med en introduksjon med forklaringer av evalueringens rammer, mandat og metode. Deretter følger en beskrivelse av Aksjonsgruppens tilblivelse, organisering og arbeidsmåte. I kapittel 3 forsøker forfatterne å beskrive hvordan russere og baltere oppfattet Aksjonsgruppen og vestlige tilnærminger til smittevernet. Deretter forsøker de i kapittel 4 å beskrive hvilke bidrag Aksjonsgruppen gav til smittevernet i Østersjø-området. Til slutt følger en konklusjon der forfatterne blant annet kritisk vurderer sin egen evalueringsmetode. Hvert kapittel er utstyrt med forklarende sluttnoter. Bak i boken finnes en intervjuliste, en fyldig referanseliste og stikkordsregister.
Evalueringen bygger på dokumentstudier, deltaking i møter og intervjuer med nærmere hundre personer fra alle nivåer i samarbeidet og fra alle involverte land. Forfatterne peker på en rekke områder som ikke fungerte optimalt. Her er det lærdom å høste for alle som driver internasjonalt helsesamarbeid.
Initiativet endte, til tross for uttalte intensjoner om det motsatte, opp med en svært byråkratisk struktur med et sekretariat og grupper på fire-fem nivåer, alle med egne møter. Flere kritiserer at ansvarsfordelingen mellom nivåene var uklar, og at de involverte derfor strevde med å definere sin egen rolle. Frustrasjonen ble stor for mange da sekretariatet ikke ønsket å veilede dem.
Mange kritiserer også at bevilgningen av penger var lite transparent. En respondent refereres i boken: «Da det kom penger, visste vi ikke hvorfor eller for hvilke prosjekter.» Vi kan også lese at sekretariatslederen etter en omvisning i et tuberkuloselaboratorium uten videre delte ut 300 000 kroner til modernisering. Pussig nok har ikke forfatterne fått med seg at under halvparten av Aksjonsgruppens totale forbruk på om lag 150 millioner kroner gikk til direkte prosjektstøtte. Resten gikk til administrasjon, møter, reiser og om lag ti til «vestlige» ansatte.
Forfatterne forklarer også hvordan Aksjonsgruppen mislyktes i å bli noe mer enn et norskledet og norskfinansiert initiativ. Det diplomatiske fotarbeidet før lanseringen var ikke godt nok til å sikre reell politisk og finansiell støtte fra de andre nordiske landene og Tyskland.
I det interessante kapittel 3 «Western vs. Post-Soviet Medicine» gir forfatterne først en innsiktsfull beskrivelse av forsøkene på å innføre den internasjonale tuberkulosekontrollstrategien i Russland. Deretter gir de eksempler på russernes reaksjoner på helsesamarbeid og våre vestlige prioriteringer. Russerne forstår for eksempel ikke hvordan vi kan prioritere fanger og narkomane i smittevernet. Forfatterne bygger på sin innsikt i russisk historie og politikk når de viser at smittevernet blir en arena for den interne russiske kampen mellom de unge som vil lære av Vesten, og de eldre «patriotene» som vil finne egne russiske løsninger bygd på Russlands stolte historie. Kapitlet bringer oss mye nærmere en forståelse av russernes holdninger, ofte skeptiske, til våre vestlige ideer i smittevernet.
Forfatterne gjør ikke noe forsøk på å evaluere om Aksjonsgruppen virkelig oppnådde å begrense spredningen av smittsomme sykdommer. De begrenser seg til å evaluere prosessen. Det er synd, men forståelig. Det ville vært en svært utfordrende oppgave å vise sammenhengen mellom de enkelte prosjekter og hyppigheten av smittsomme sykdommer i regionen.
Som deltaker på lavere nivå i Aksjonsgruppen (som leder av en av fem programgrupper), var det for denne anmelderen veldig interessant å lese samfunnsviteres analyse av arbeidet. Flere internasjonale helseprosjekter burde bli analysert på denne måten. Det kunne for eksempel ha vært svært interessant med en tilsvarende evaluering, gjerne med sammenlikning mot Aksjonsgruppen, av det norske Barentshelseprogrammet som har vart mye lenger, holdt en lavere profil, gitt mer penger og ikke minst hatt en betydelig enklere administrasjon.
Denne boken bør leses av alle som var involvert i Aksjonsgruppens arbeid og av alle kolleger som skal samarbeide med russiske kolleger om smittevern.
