Det er ingen nyhet at kostholdseksperter er uenige, men uenighet bør ikke slå ut i sjikane, slik Christian Drevons anmeldelse av vår bok Sukker – en snikende fare fremstår (1, 2). Han finner intet positivt å si om noen av de 18 kapitlene. Vi hevder bl.a. at sukker kan hemme immunapparatet så kraftig at mange som tidligere ble smittet av poliovirus, fikk invalidiserende poliomyelitt. Dette påviste den amerikanske legen Benjamin Sandler for over 50 år siden, men Drevon mener at dette «ikke [kan] etterprøves i noen skikkelige medisinske artikler i nyere tid…». En rekke leger og medisinske forskere berømmer Sandler for å ha reddet tusenvis av liv ved å anbefale lavglykemiske matvarer til befolkningen. I nyere tid har i hvert fall én annen forsker støttet hans forskning (3). Ikke alle konsekvenser av høyt sukkerinntak og sykdom er avklart, men det er liten tvil om at sukker bidrar til mange sykdommer og helseplager.
Vår bok er ikke basert på «udokumenterte påstander», slik Drevon hevder. Fremstillingen støtter seg på ca. 600 litteraturhenvisninger. Drevon mener imidlertid at den er «uetterrettelig» og at «en del av fremstillingen er preget av uklar og forvirrende tankerekke». Vi er glad for påvisning av feil, men vil gjerne vite hvor de er og hvilke av våre påstander som «ikke gir rom for skepsis og saklig tvil». Faglig uenighet er et gode fordi det bidrar til å drive forskningsprosessen videre.
Forskningen vi baserer oss på, er av varierende kvalitet, men i sum støtter den det generelle bildet som formidles i ledende vitenskapelige tidsskrifter. Hovedsporet i den forskningen Drevon representerer, har i 35 år vært overfokusert på fett som mulig sykdomsfaktor. Et slikt ensidig syn har kanalisert forskningsstøtte bort fra sukkeret, som stadig flere mener er en viktigere sykdomsfaktor enn fett. Vår hypotese er at vår virkelighetsforståelse, som er en annen enn Drevons, truer det meningshegemoniet han er en del av. Drevon og hans meningsfeller besitter sentrale stillinger innen ernæringsforskning og -forvaltning, hvor dette paradigmet beskyttes med nebb og klør. I hans øyne tar alle som hevder at menneskets naturlige føde består av lite karbohydrater og mest fett og protein feil. Stadig flere forskere baserer seg på et evolusjonært perspektiv på hva mennesket fra naturens side er best tilpasset til å spise (4), men dette vil Drevon ikke ta innover seg.
