Jeg vil takke Elisabeth Jeppesen & Torben Wisborg og Børge Ytterstad & Tore Dahlberg for deres epidemiologiske studier av snøscooterskader, publisert i Tidsskriftet nr. 23/2005 (1, 2). Snøscooterskader skal vi slite med i mange år fremover. La meg påpeke en feil i artikkelen fra Hammerfest (1). Forfatterne skriver i sammendraget at «snøscooterskader i vårt sykehusområde øker og er alvorligere enn før». Studiens resultat viser derimot at skadene i Finnmark i studieperioden 2002 – 04 ikke var alvorligere enn skadene i perioden 1988 – 89. Det var ingen signifikant økning i dødelighet (2/45 versus 0/16), i prevalens av sykehusinnleggelse pga. skade (45/360 versus 16/180, en scootersesong estimert til 180 dager) eller i gjennomsnittlig anatomisk alvorlighetsgrad (AIS-skåre 2,8/1 000 versus 2,4/1 000). Derimot var raten alvorlige skader (målt som AIS-skåre ≥ 3) signifikant høyere i studiepopulasjonen i Finnmark enn på Svalbard (95 % KI for forskjell 2,6 – 22 %). Fordi mange leser fagartikler etter ja-vi-elsker-metoden (bare første og siste vers) og fordi snøscooterdebatten i Nord-Norge er het, er det viktig å være etterrettelig i presentasjon av resultatene. Situasjonen når det gjelder snøscooterskader i Finnmark er altså ikke alvorligere enn før.
Begge studiene demonstrerer at skadeforebygging har liten effekt. Da må vi legge mer vekt på skadekontroll. Snøscooterskadede utgjør en særegen skadepopulasjon, med lang prehospital transporttid og høy risiko for nedkjøling. God skadekontroll starter på skadestedet. Snøscooterfolket har behov for et opplæringsprogram i basal førstehjelp med spesiell vekt på hypotermiprofylakse. Utforming og overvåking av et slikt program krever at traumatologene i nord tar med tidsfaktorer, fysiologiske variabler for alvorlighetsgrad og temperatur i databasene.
Dessuten har vi trolig et mørketallsproblem: Som landsens lege i Finnmark behandlet jeg i løpet av en mannsalder mange halvfulle scooterskadede ungdommer, der jeg måtte – for å få tilgang – love å holde kjeft og ikke rapportere skaden til lensmannen. Hva med en brukerundersøkelse for å kartlegge hele isfjellet?
