Abort hos unge kvinner – betydningen av oppvekst og sosial klasse

Sosial bakgrunn

Sosial klasse og sosioøkonomisk status er komplekse begreper. Enkelt sagt synes tradisjonelle klasseindikatorer knyttet til økonomi, arbeid og kapital å måtte suppleres, særlig av utdanningsnivå og kulturelle ressurser – såkalt kulturell kapital. Denne vil være høy i grupper med utdanning på universitetsnivå og med stillinger i næringslivet, men også innen privat og offentlig tjenesteytende sektor. Dessuten vil indikatorer på sosial marginalitet, som arbeidsløshet, mottak av sosialhjelp og trygd, kunne være viktig hva angår risiko for abort (8). En mulig årsak til sammenhenger mellom abort og sosial bakgrunn kan ligge i at seksuell atferd og manglende prevensjonsbruk kan være nokså direkte knyttet til slike bakgrunnsfaktorer. Men man kan også tenke seg at eventuelle sammenhenger medieres over faktorer som foreldres samlivsbrudd eller nivået på omsorg eller tilsyn. Man kan dessuten tenke seg at belastninger i familiemiljøet knyttet til for eksempel alkohol har ulik forekomst og ulike konsekvenser innen ulike sosiale sjikt.

Problemstillinger

I denne longitudinelle studien av et representativt utvalg av norske kvinner vil vi studere følgende problemstillinger: Er det sammenheng mellom foreldrenes klassetilhørighet og risiko for abort for unge kvinner? Hvilken betydning har foreldrenes utdanning og hjemmets kulturelle kapital? Gir det å ha foreldre i en marginal posisjon på arbeidsmarkedet (f.eks. trygdede eller arbeidsløse) særlig høy risiko? Vi vil også se på betydningen av familieoppløsning og nivå på omsorg og tilsyn i familien, hvorvidt foreldres rusmisbruk spiller noen rolle, og om eventuelle forskjeller knyttet til foreldres utdanning og sosiale klasse forsvinner når det kontrolleres for slike forhold.

Materiale og metode

Data stammer fra den longitudinelle Ung i Norge-studien, som tidligere er beskrevet inngående (9). Den første datainnsamlingen foregikk i 1992. Deltakerne var elever ved 67 forskjellige norske skoler som var trukket slik at de var representative for den norske populasjonen av skoleungdommer. Responsraten var 97 %. Vi valgte så ut dem som gikk i 7. klasse i ungdomsskolen eller 1. klasse i videregående skole for ny oppfølging i 1994 (T2). Dette gav et utvalg på 2 198 jenter (responsrate 92 %). Fordi studien opprinnelig var planlagt med bare én oppfølging måtte vi innhente nytt samtykke for en tredje oppfølging (T3), og 90 % (n = 1 795) gav oss dette. Disse fikk et spørreskjema i posten i 1999/2000. Vi fikk denne gang en responsrate på 87 %, noe som gav en kumulativ responsrate på 69 % over alle tre datainnsamlinger. I de analysene som presenteres her, har vi med 1 520 kvinner som besvarte skjemaene alle tre ganger og som var i alderen 19 – 27 år ved T3 (gjennomsnittsalder 22,1 år, standardavvik 1,7).

Resultater

Det var 124 kvinner, eller 8,2 %, som hadde tatt minst én abort. Av disse var det 18, eller 1,1 % av hele utvalget, som hadde hatt to eller flere aborter. Alder ved den første utførte aborten var 13 – 25 år (gjennomsnitt 19,4 år, standardavvik 2,4), medianalder var 19 år.

Tabell 1 viser at det var en sterk sammenheng mellom abort og utdanningsnivå i ung voksen alder (målt ved T3). Med universitetsutdanning som referanse gav utdanning kun på ungdomsskolenivå en relativ risiko på 3,0 (95 % KI 1,3 – 7,0). Det var ikke sammenhenger til kvinnenes inntektskilder (målt ved ved T3). Bosted i Nord-Norge under oppveksten gav signifikant høyere risiko enn bosted i noen av landets øvrige regioner (tab 2). Tabell 2 viser videre at jenter med foreldre i mellomlagsyrker hadde lavere abortrater enn andre. Jenter med fedre som var trygdede eller arbeidsløse hadde klart økt risiko. De som hadde opplevd samlivsbrudd hos foreldrene, enten i form av opphør av samboerskap eller skilsmisse, hadde også økt risiko. Vi fant derimot ingen sammenheng der det var høyt omsorgsnivå eller overbeskyttelse (målt gjennom Parental Bonding Instrument), mens de som hadde fått mangelfullt tilsyn fra foreldrene hadde økt risiko. Det samme fant vi der foreldrene hadde sannsynlige alkoholproblemer og også der foreldrene var dagligrøykere.

I tabell 3 presenterer vi en multivariat modell hvor alle signifikante variabler er tatt inn og kontrollert mot hverandre. Vi eliminerte alle variabler med ikke-signifikante effekter (p > 0,10). Den endelige modellen viser at det gjenstod effekter fra region (Nord-Norge), det å ha foreldre i mellomlagene, å ha opplevd samlivsbrudd samt dårlig tilsyn fra foreldre.

Diskusjon

Selv om det har vært vanlig å anta at det er en sammenheng mellom sosial klasse og abort i Norge, finnes det få studier der temaet er belyst. I denne studien brukte vi et nasjonalt representativt utvalg av unge kvinner. Vi fant en sterk assosiasjon mellom aborterfaring og utdanningsnivå som unge voksne. Datasettet var longitudinelt, og vi kunne derfor også identifisere kontekst- og familiefaktorer i oppveksten som kunne tenkes å bidra til utfallet. Analysene viste at en rekke forhold ved sosial bakgrunn og oppvekst var assosiert med økt risiko for abort. Dette gjaldt oppvekstregion, foreldrenes sosiale klasse og trekk ved oppvekstbetingelsene i familien, som samlivsbrudd og svakt tilsyn.

I en tidligere studie har vi vist at ungdom fra Nord-Norge har lavest samleiedebutalder (9). Det er verdt å merke seg at de også har høyere abortrisiko. I Finland har regionale forskjeller i abortratene holdt seg over en tiårsperiode, til tross for endringer i sosioøkonomisk struktur i disse regionene (4). Man kan altså tenke seg at abortratene reflekterer sosiokulturelle forhold. Våre data kan tyde på at nyere klassebestemmelser med vekt på utdanning og såkalt kulturell kapital også gjør seg gjeldende på dette feltet. Det er unge kvinner med foreldre i de nye, viktige mellomlagsgruppene som har lavest risiko for å ta abort. Personer i disse gruppene er særlig ansatt i staten og i privat tjenesteytende sektor, det kan være for eksempel leger, økonomer, jurister og journalister, og de har gjerne postgymnasial utdanning.

Samlivsbrudd hos foreldrene var assosiert med økt risiko, på samme måte som svakt tilsyn, også ved kontroll for sosioøkonomiske variabler. I tidligere norsk forskning er slike faktorer ikke blitt studert med henblikk på abortrisiko, men i internasjonale studier er slike sammenhenger vel etablert (16).

Avslutning

Provosert abort blant unge ser ut til å være knyttet til kjennetegn ved den sosiale konteksten kvinnene lever i og familiesituasjonen under oppveksten. Mer forskning bør gjøres for å kartlegge hvorfor slike kjennetegn gir risiko. Man bør også studere om det er forskjeller mellom dem som velger å ta abort og dem som i denne perioden av livet velger å bære frem barnet, og om kjennetegn ved de abortsøkende endrer seg når kvinnene kommer lenger ut i 20-årene. Basert på de data vi her har lagt frem, kan vi konkludere med at det finnes grupper av unge voksne kvinner med klart økt abortrisiko. Den siste handlingsplanen for å forebygge uønskede svangerskap og abort antyder at det abortforebyggende arbeidet bør målrettes i større grad enn i dag. Våre funn gir støtte til en slik strategi.