Hotakainen, Kari
Isakskatedralen
144 s. Oslo: Cappelen, 2006. Pris NOK 329
ISBN 82-02-24858-2
Hvordan er det plutselig å miste alle minnene fra et sytti år langt liv? Det er i denne hjelpeløse situasjonen hovedpersonen og fortelleren av romanen Isakskatedralen opplever å befinne seg i da han våkner opp på sykehus etter en hjerneblødning. Den tidligere kjørelæreren Paavo vet først ikke hvem eller hvor han er, men så begynner minnene å komme tilbake til ham. Hendelse for hendelse gjenopplever han fortiden sammen med leseren. Det viser seg at Paavos kone nylig har gått bort. Hun fikk et anginaanfall og falt plutselig om midt under pressekonferansen om den finske dopingskandalen i Lahti-VM. Paavo har mistet sin aller kjæreste, Finland all ære. Og som ikke det er nok: I forferdelse over at hans eneste sønn viser seg å ha blitt et religiøst menneske, ber Paavo sønnen pakke og dra sin vei rett etter at hans kone er begravet. De tilbakevendende minnene blir en mare for den desillusjonerte Paavo, som hardnakket fortsetter å hevde at det ikke finnes noen gud. Han er helt alene i verden og har ingenting å leve for. Hva skal han gjøre nå?
Kari Hotakainen er en av Finlands beste og mest leste forfattere. Han har gitt ut en rekke diktsamlinger og romaner, og han vant i 2004 Nordisk Råds litteraturpris for På hjemmefronten. Isakskatedralen er kanskje ikke en like helstøpt bok, men den er underfundig og frisk i språket og er en fryd å lese. Spesielt første del, bare kalt «Finland», gir et særdeles levende inntrykk av hvordan livet i sykesengen på firemannsrom kan være.
Paavo er en mann med mange livsløgner og sliter med å takle det intimitetstyranniet han opplever føres både fra romkameratenes, legenes og sykepleiernes side. Hotakainen forsøker ikke å være helsepolitisk. Med sitt satiriske blikk gir han innsyn i de eksistensielle dilemmaene som fremkommer av plutselig å bli alvorlig syk og hjelpeløs. Likevel er dette en roman like mye om finsk identitet, finsk-russiske konflikter og, selvfølgelig, om religiøsitet. Isakskatedralen klarer med andre ord å favne om ganske mange og store temaer på tross av sine knappe 146 sider. Hadde det ikke vært for den lett pretensiøse og forutsigbare slutten, ville jeg kommet til å rulle en sekser på terningen her. Men for helsepersonell tror jeg de gode beskrivelsene i første del av boken, veier godt opp for en svak avslutning.
