Næss, Siri
Eriksen, John
Diabetes og livskvalitet
133 s, tab, ill. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), 2006. Pris NOK 180
ISBN 82-7894-236-6
Diabetes er en kronisk sykdom som stiller store krav både til helsevesenet og til den enkelte pasient for at behandlingen skal bli vellykket både på kort og lang sikt. Pasientmedvirkning er etter hvert også blitt en sentral del av all diabetesbehandling. Ofte kan det være en motsetning mellom de kortsiktige og de langsiktige målene, for eksempel helsevesenets ønske om en så god metabolsk kontroll som mulig for å unngå senkomplikasjoner på den ene siden og pasientenes opplevelse av livskvalitet på den andre.
I Diabetes og livskvalitet tar forfatterne opp nyere, spesielt norsk forskning om temaet diabetes og livskvalitet. Særlig har de lagt vekt på egne arbeider fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, men også annen relevant norsk og internasjonal forskning er referert.
Målgruppen er litt uklar. For de fleste som arbeider mye med diabetes, er sannsynligvis hovedinnholdet kjent, mens det for personer innen helsevesenet som har mindre kunnskap om diabetes og diabetesbehandling, burde det være mye ny kunnskap. Det er i liten grad ekskluderende medisinsk terminologi, slik at boken også er tilgjengelig for lesere uten spesielt inngående medisinske kunnskaper. Den er systematisk bygd opp og relativt lettlest. Hovedbudskapene kommer klart frem i faktabokser og illustrasjoner. Særlig er kapitlet om mestring og mestringsstrategier interessant.
Litteraturreferansene er litt vanskelig tilgjengelige. Disse ville blitt mer oversiktlige hvis de var nummerert i teksten. En av svakhetene er også at boken, særlig i de innledende kapitlene, bærer preg av noe mangelfull medisinsk kunnskap. Det blir derfor en del medisinske faktafeil og unøyaktigheter som burde vært unngått.
Uten å foregripe bokens konklusjoner er det et tankekors at i en periode hvor man lager strengere behandlingsmål for blodsukker og HbA1c, synes å være dokumentasjon som viser at livskvaliteten er best hos de pasientene hvor blodsukkernivået ikke er spesielt godt regulert.
