Ny stein til den psykologiske og psykiatriske grunnmur

Dette er et grundig, detaljert og gjennomarbeidet verk. Boken er først og fremst egnet for, og beregnet for, psykologer og psykiatere, men også andre med spesiell interesse eller erfaring vil kunne ha glede av den. Den omhandler forståelse av posttraumatisk stresslidelse og dissosiative lidelser – et felt som lenge har vært underprioritert hva gjelder interesse, bevilgninger, behandlingstilbud og ikke minst oppdatert litteratur på et skandinavisk språk. Men boken har relevans for forståelse av også en rekke andre psykiske lidelser. Derfor er den interessant og berikende for dem som arbeider med personlighetsforstyrrelser, angstlidelser, krise/akuttpsykiatri, psykoterapi generelt osv. Den utfyller og overlapper i forhold til annen nyere litteratur om affektbevissthet, tilknytningsteori, hukommelse og nevrobiologi.

Her er både norske og utenlandske bidragsytere. Dette gjør tilfanget rikt og variert samt at det belyser problemstillinger fra flere kanter, både med henblikk på forståelse av lidelsene og spesifikke behandlingstilnærminger. Jeg tror det også bidrar til å nedtone noen av de faglige konfliktene som har preget feltet gjennom lengre tid. F.eks. ble jeg litt engstelig da jeg i et av de første kapitlene leste at man ikke ønsket å gå inn i noen polemikk om «falske minner» i forhold til avdekking av fortrengte minner. Videre lesing av boken gir trygghet på at forfatterne har respekt for den fare suggesjon fra terapeuter (og andre) kan utgjøre. Også et annet tema preget av høy temperatur i den faglige debatten om dissosiativ identitetsforstyrrelse (multippel personlighet), er nyansert og grundig beskrevet.

Boken er ikke spesielt lettlest. Det skyldes nok først og fremst at den er så omfattende og systematisk, men formen og språket er godt og levende. Den bør på pensumlisten for psykiatere og psykologer og inngå i de psykiatriske institusjoners bibliotek.