I sin kronikk i Aftenposten 10.9. 2005 skrev Berit Bringedal & Reidun Førde at «helsebudsjettet bør begrenses». I et innlegg i Tidsskriftet kritiserte jeg dette og utfordret Legeforeningens forskningsinstitutt, der forfatterne er ansatt, å presisere hvilke konkrete tiltak som de mente burde kuttes ned på (1). Jeg fikk ingen slik konkretisering (2).
Nylig var Reidun Førde og medarbeidere ute med en artikkel i Tidsskriftet der budskapet var behovet for mer ressurser til eldreomsorgen (3). Med rette påpekte forfatterne de mange uheldige konsekvenser av en underprioritert helse- og omsorgstjeneste for eldre.
Dette virker selvmotsigende. I hvert fall er det forvirrende for våre helsepolitikere. Man burde forlange av Legeforeningens forskningsinstitutt at de helt konkret forteller våre helsemyndigheter hvordan det både bør skje en nedkutting av helsebudsjettene og samtidig en økning av ressursene til eldreomsorgen. Antakelig mener de at mange eldre blir liggende for lenge i kostbare sykehus og spesialavdelinger. I de mange årene jeg har vært indremedisiner ved travle sykehus har dette alltid vært et stort problem, samtidig som ingen tør å si at kostbar spesialbehandling bør forbeholdes de yngre. Hvor går aldersgrensen?
Det var forbausende taust i mediene etter Bringedal & Førdes kronikk. Neppe fordi temaet er uinteressant. Kanskje kan vi nå omsider få forskningsinstituttets helt konkrete råd om hvilke medisinske tiltak vi bør prioritere ned for å skaffe mer ressurser til omsorgen for de eldre.
