Greenfeld, KT.
China syndrome
The true story of the 21st century’s first great epidemic. 464 s. London: Penguin, 2006. Pris GBP 9
ISBN 978-0-141-02753-1
Karl Taro Greenfeld var i årene 2002 – 04 redaktør av Time Magazine i Asia med hovedsete i Hongkong. Her hadde han orkesterplass til sarsutbruddet, med de første ofrene i Guandong-provinsen i Kina i november 2002. Boken er mer spennende enn John Le Carrés spionbøker, og jakten på sars formidles nærmest som et gresk drama.
Innholdet følger sykdomsutviklingen kronologisk og er inndelt i fire hovedkapitler. I forordet presenteres et kart over de rammede områdene i Kina og hovedaktørene, dvs. spesialister og ledere fra det kinesiske helsevesen, spesialister fra United States Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og Verdens Helseorganisasjon (WHO). Hovedkapitlene er igjen inndelt i underkapitler, hver presentert med dato, sted, og antall smittede og døde. Tallene som er angitt er estimater fra WHOs egne tall supplert med tall fra lokale sykehus. Hvert underkapittel sentreres rundt enkeltpersoner; et infeksjonsoffer, en sykepleier, en mikrobiolog eller et WHO-medlem, samtidig som forfatteren trekker inn de større politiske og økonomiske linjene. Med journalistisk blikk og grundighet får vi et levende og nært bilde av menneskene og samfunnet, spesielt fra den sørøstlige del av Kina og Hongkong.
Boken åpner med den unge Fang Lins reise fra Jiangxi provinsen og inn til Shenzhen, den første av Kinas spesielle økonomiske soner, som i løpet av 20 år har vokst fra noen få tusen innbyggere til sju millioner mennesker. Fang Lin får jobb på en restaurant, som slakter av eksotiske dyr og blir i løpet av kort tid innlagt i sykehus med raskt innsettende lungesvikt, som ikke responderer på antibiotika. Han er et av de aller første ofrene for sars. Mot slutten av boken følger vi en 32 år gammel TV-journalist som innlegges et år senere, i desember 2003, som et av de siste ofrene, en av i alt 8 500 smittede og 884 døde. Mange av de smittede er leger og sykepleiere med omsorg for sarspasientene, noe som igjen nærmest lammer sykehusene.
Gjennom nitid etterforskning og uttallige intervjuer får vi innblikk i hvordan de kinesiske helsemyndighetene prøver å legge lokk på informasjon om utbruddene, bagatelliserer omfanget og trenerer samarbeidet med WHO. Pga. myndighetenes sendrektighet spres sars til resten av Kina. Takket være større politisk frihet i Hongkong får WHO opplysninger om alvorlige, livstruende utbrudd av lungebetennelse 26. februar 2003. I løpet av de neste dagene får WHO melding om at seks land er rammet, og man mistenker at det er mange flere. Akronymet sars (severe acute respiratory syndrome) blir betegnelsen på den nye infeksjonen,og 12. mars går det ut en global advarsel fra WHO mot å reise til berørte områder.
Jakten på agens følges på de forskjellige mikrobiologiske laboratorier i Kina og Hongkong. Etter hvert utelukkes det at dette er en ny form for influensavirus (H5N1). 21. mars 2003 klarer gruppen til Malik Peiris ved universitetet i Hongkong, å isolere sarsvirus, og funnet bekreftes tre dager senere på Centers for Disease Control and Prevention i Atlanta. Det dreier seg om et nytt coronavirus. I begynnelsen av april påvises det at smitten kommer fra ringhalekatt, en delikatesse som ales opp på egne dyrefarmer.
Advarselen fra WHO medførte betydelige økonomiske tap. I Hongkong anslår man at tapet beløp seg til 5 milliarder amerikanske dollar. Flyruter ble innstilt, hoteller og restauranter ble stengt, butikker var tomme, alle som kunne reise fra byen, dro. Strenge hygieniske tiltak ble innført over hele Kina. De siste ringhalekattene ble fjernet fra dyremarkedet 6. januar 2004. Siden har det ikke vært rapportert om smittede.
Forfatteren reflekterer over menneskenes sårbarhet for nye virusutbrudd, ikke minst i vår globaliserte verden, hvor 14 dagers inkubasjonstid er lenge nok til at virusutbruddet blir verdensomspennende. Boken er tankevekkende, med mange og grundige kildehenvisninger. Her vil jeg minne om en fin oversikt om sarsutbruddet av Tom Sundar i Tidsskriftet (1). Dagens helter er ubetinget mikrobiologer og virologer med deres smittevernsarbeid. Jeg kommer heretter til å lese den ukentlige MSIS-rapporten! Boken anbefales til alle.
