Som det fremgår av et annet innlegg i dette nummer av Tidsskriftet (1) er ikke jeg like imponert som Ragnar Stien over tverrfagligheten i temaserien om hjerneslag. Hele det akuttmedisinske miljøet er nemlig sjaltet ut, og det til tross for at nevrologene ønsker å behandle slagpasienter med samme hastegrad som pasienter med akutte koronarsyndromer. Mitt opprinnelige innlegg inneholdt to konkrete eksempler på akutt nevrologisk sykdom, smerte og bevisstløshet, der nevrologer verken kan eller bør opptre alene (2). Dette utlegges av Stien til å være en forakt for nevrologer som jeg ikke kjenner meg igjen i, noe jeg også var påpasselig med å understreke.
Sikkerheten knyttet til anestesiologiske prosedyrer er grundig dokumentert og er fremhevet av Institute of Medicine i USA som et eksempel til etterfølgelse (3).
