Trygve Holmøy & Elisabeth Gulowsen Celius stiller spørsmål ved Kunnskapssenterets arbeidsmåter. Utgangspunktet er diskusjoner rundt et hasteoppdrag om natalizumab ved behandling av multippel sklerose (1 – 3), og spørsmålet forfatterne stiller seg er om raske kunnskapsoppsummeringer kan gå på bekostning av fagligheten.
Kunnskapssenteret innestår for fagligheten i alle leveranser, enten det er omfattende kunnskapsoppsummeringer eller raske oppdrag. Det er innlysende at et hasteoppdrag ikke kan ha samme grundighet og omfang som en full, systematisk kunnskapsoppsummering. Et hasteoppdrag gjøres innenfor et kort tidsrom for å understøtte en beslutning som ellers hadde måttet bli tatt uten en foreliggende kunnskapsoppsummering. Dette gjelder også i saken om natalizumab. I dette tilfellet var målsettingen med notatet å belyse problemstillingene før behandling i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Rådet konkluderte med å be om at det ble utviklet nasjonale retningslinjer om bruk av dette legemidlet. Disse foreligger nå (4). Hensikten med hasteoppdraget var altså ikke å være et fullstendig grunnlag for retningslinjearbeid. Vi minner også om at hovedkonklusjonen i hasteoppdraget var at det er behov for en fullstendig kunnskapsoppsummering av effekt, sikkerhet og helseøkonomisk vurdering for natalizumab ved multippel sklerose. Vi ser at enkelte formuleringer i hasteoppdraget er upresise og ville ha blitt justert i en mer omfattende systematisk kunnskapsoppsummering.
Vi mener generelt det er naturlig og riktig at Kunnskapssenteret påtar seg hasteoppdrag. Slike produkter er ikke i konflikt med senterets ambisjon om at «god kunnskap skal forme helsetjenesten». Denne type oppdrag er utviklet for å imøtekomme de behov våre oppdragsgivere har for rask informasjon om kunnskapsstatus. Kunnskapssenteret vil alltid gjøre en vurdering av om det er mulig og forsvarlig å gjøre en rask vurdering av den aktuelle problemstillingen. Dersom det faglige grunnlaget for en slik vurdering er utilstrekkelig, vil Kunnskapssenteret ikke påta seg oppdraget.
Norske beslutningstakere er ikke alene om å etterspørre raske kunnskapsoppsummeringer. En undersøkelse blant senterets internasjonale samarbeidspartnere viser at det er et økende behov for nettopp dette. 23 av 25 av våre søsterorganisasjoner internasjonalt har en eller annen form for rask responsservice.
Risikoen ved hasteoppdrag er selvfølgelig at notatene vil kunne være noe mangelfulle. At det i slike tilfeller vil kunne oppstå faglig debatt i etterkant er naturlig og ønskelig fra vår side. Det bidrar til å belyse problemstillingene.
