Det pågår en viktig debatt om mulige kardiovaskulære bivirkninger relatert til behandling med rosiglitazon. Det er ikke tvil om at temaet er kontroversielt. Selv om flere indisier støtter hypotesen om at rosiglitazon kan gi økt risiko for hjerteinfarkt, foreligger det dessverre per i dag ikke entydig vitenskaplige data som kan bekrefte eller avkrefte denne hypotesen. Hensikten med mitt første innlegg om saken (1) var nettopp å formidle at kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å trekke endelige konklusjoner, og at det er behov for mer forskning.
Publikasjonene fra PubMed som Johan Halse refererer til, bidrar dessverre ikke til en avklaring. De er i hovedsak nye analyser av foreliggende studier eller mer eller mindre kvalifiserte meningsytringer om temaet. Det at temperaturen i debatten er såpass høy, indikerer at det ikke foreligger konsensus. Det begrensede kunnskapsgrunnlaget gjør det vanskelig å gi klare anbefalinger til pasienter og legemiddelmyndigheter.
De metodiske styrker og svakheter i to av de mest sentrale publikasjonene om rosiglitazon og kardiovaskulær sykdom (2 – 4) utdypes i en kommentarartikkel i dette nummeret av Tidsskriftet (5).
