Takk til Landmark & Reikvam for deres kommentar til vår oversiktsartikkel i Tidsskriftet om Parkinsons sykdom og demens (1). Vi antydet der at det ved demens og Parkinsons sykdom kan være indikasjon for behandling med kolinesterasehemmere. Landmark & Reikvam er uenige i dette. Begrunnelsen er hyppigheten av bivirkninger av kolinesterasehemmere. Det refereres til artikkelen til Emre og medarbeidere (2), som er en av få studier som belyser effekt og bivirkninger av kolinesterasehemmere ved demens og Parkinsons sykdom, og som ble grundig gjennomgått i vår artikkel (1).
Kommentaren er konkret, og undertegnede kan ikke motgå informasjonen, bortsett fra Landmark & Reikvams tolkning av begrepet «number needed to harm». I kontrollerte studier rapporteres effekt og bivirkninger forskjellig. Effekt er en permanent forskjell fra en kontrollgruppe. Bivirkning registreres etter en gangs opplevelse av en uønsket effekt. Det er derfor ikke korrekt at en av seks pasienter hadde permanent kvalme, for eksempel, som følge av kolinesterasehemmerbruk. Korrekt er at én av fire pasienter én eller flere ganger i løpet av studieperioden opplevde kvalme.
Vi var svært nøye med å beskrive bivirkningene av kolinesterasehemming ved Parkinsons sykdom i vår artikkel. Mange pasienter som får denne behandlingen for kognitiv svekkelse, med eller uten Parkinsons sykdom, vil ha bivirkninger som gjør behandlingen uaktuell. I arbeid med pasienter med Parkinsons sykdom er opptreden av kognitiv svekkelse et betydelig problem. Som angitt i vår artikkel, utgjør denne type symptomer den største risikoen for at pasientene blir sykehjemsavhengige. I klinisk praksis må det anbefales at man i en slik situasjon forsøker den type medikamenter som er dokumentert å kunne gi en viss positiv effekt. Opptreden av bivirkninger med seponering som følge er vanlig, men utgjør tross alt et beskjedent problem. Alvorlige bivirkninger av irreversibel karakter, derimot, er svært sjeldne. Ved å unnlate å forsøke denne type medikamenter til pasienter med Parkinsons sykdom med kognitiv svekkelse tar man fra dem muligheten til fortsatt å kunne fungere i hjemmet for en begrenset tid. For undertegnede, som har lang klinisk erfaring med slike pasienter og deres pårørende, blir den foreslåtte overskriften «Rivastigmine: New indication. Dementia and Parkinson’s disease: no thank you» feil. Mitt råd vil være: Forsøk behandling med kolinesterasehemmere, vær forsiktig med dosen og seponer ved uakseptable bivirkninger.
