Berg, JE.
Akuttpsykiatri
For leger og sykepleiere. 286 s, tab, ill. Stavanger: Hertervig forlag, 2007. Pris NOK 299
ISBN 978- 82-92023-95-2
John E. Berg har skrevet boken i samarbeid med Per Håkon Eikeseth, Einar Johnsen og Asbjørn Restan. De er alle psykiatere som har samarbeidet i flere år ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det er meget fortjenstfullt at de har gitt seg i kast med den store oppgaven det er å skrive en oppdatert bok om akuttpsykiatri. Den er beregnet på leger og sykepleiere, men en slik bok bør også være relevant for medarbeidere fra andre profesjoner som jobber i akuttpsykiatrien. Langt på vei har Berg, som antas å være initiativtaker, lyktes, men forfattere og forlag hadde stått seg på en grundig gjennomgang av en uavhengig fagkonsulent. Boken fremstår nå etter mitt syn som uferdig.
Den kan beskrives som en minilærebok med utgangspunkt i stoff som er spesielt tilpasset akuttpsykiatrien, så som innleggelsesprosedyrer, mottak av pasienter, håndtering av aggresjon og uro, selvskading, viktige tilstander som akutte psykoser, manier, rusmisbruk, alvorlig depresjon, personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, det omfattende lovverket, bruk av tvang, psykometriske tester og en del generelle råd. Teksten illustreres med korte kliniske kasuistikker. Enkelte ganger spørres leseren om løsninger der det ikke foreligger fasitsvar, noe som skjerper omtanken og tydeliggjør de mange dilemmaer som oppstår i akuttpsykiatrien.
Det som skjemmer er mange upresise beskrivelser, f.eks. om delirium og om motilitetsforstyrrelser. Betegnelser som «deliriøse forvirringstilstander» og «en schizofren utvikling» er uheldig. Depersonalisasjon og derealisasjon blandes sammen, og det henvises til «vanlige innkomstblodprøver» uten å angi hva det er. Å minne om den gamle psykisk helsevernloven med alle dens paragrafer er unødvendig. Stilen er mange steder muntlig, skjematisk og preget av uheldig sjargong (som f.eks. «det maniforme gjennombrudd»). Bruken av litteraturreferanser er inkonsekvent og virker tilfeldig. Likeledes er valget av de psykometriske testene neppe tilpasset akuttpsykiatrien spesielt. Det mangler f.eks. et screeninginstrument for vurdering av voldsrisiko.
Forfatterne gir til kjenne en del helsepolitiske synspunkter, og mange av dem er fornuftige. De fleste i målgruppen vil kunne finne relevant stoff som virker klargjørende, og boken kan derfor anbefales. Men det bør komme en revidert og bedre gjennomarbeidet utgave på dette viktige feltet.
