Språket er i endeløs utvikling. Det tilpasser seg og reflekterer vårt behov for kommunikasjon. Slik kommer nye ord til, men samtidig blir andre ord borte.
I boken Utrydningstruede ord 2 (1) finnes mange gode, gamle og velbrukte ord. Vi har plukket ut noen med tilknytning til anatomien.
Aksle
verb
Ordet kommer fra det norrøne axla, som betyr å ta på eller rundt akslene (skuldrene). Når man «aksler sitt skinn», som i sitatet nedenfor, tar man altså pelsen på skuldrene, i overført betydning: at man gjør seg kampklar. Verbet blir også brukt refleksivt: å aksle seg, som betyr å trekke på skuldrene.
Nu aksler jeg mit gamle Skind til Striden,
For arvet Tro imod den nye Viden.
Henrik Ibsen: Kjærlighedens Komedie (1862)
Grønne øre
fast uttrykk
Fargen grønn blir brukt i mange sammenhenger: man kan ergre seg grønn og man kan gjøre sine hoser grønne, dvs. gå på frierferd. Sover man på sitt grønne øre, vil det si at man sover med god samvittighet, fordi grønt betyr lykke.
«Gud skal vite at jeg har tjent min herre tro fra jeg var liten hvalp,» sa hunden. «Jeg har våket mang en natt og mang en stund, mens han har ligget på sitt grønne øre, og jeg har fridd gård og gods fra ild og tyvehånd mer enn én gang. Men nå kan jeg hverken se eller høre lenger; og nå vil han skyte meg, så jeg må rømme, og slenge gårdimellom og tigge meg frem til jeg dør av sult. Nei, verden lønner ikke annerledes!» sa hunden.
P.C. Asbjørnsen og Jørgen Moe: Verden lønner ikke annerledes (1840-årene)
Hals over hode
fast uttrykk
Uttrykket stammer fra tysk og betyr raskt, hodestups. I dag bruker mange uttrykket «over hals og hode», og uttrykket er ellers kjent fra mange språk, gjerne med bokstavrim.
Man kan ramle inn i det, hals over hode, eller sette oppe et nytt dikt på baderomsspeilet hver kveld og lese det fem ganger mens man gjør sitt morgentoilett neste dag.
Espen Stueland: All makt til fantasien (2003)
Lend
substantiv
Lend kommer fra norrønt og er benevnelse på den del av kroppen som er mellom brystkassen og hoftebeinet. Det er brukt i Bibelen og i poesien, og i visse sammensetninger som for eksempel lendeklede.
Hei da! skrek han vilt, den styggen,
stod med ett på alle fire,
slo meg med et akterkast
ut av neven kniv og slire,
skrudde meg om lenden fast […]
Henrik Ibsen: Peer Gynt (1867)
Minoiske menn med lendeklede. Foto © Robert Harding World Imagery/Corbis/SCANPIX
Navlebeskuer/navlebeskuelse
substantiv
Dette stammer fra munker som levde på fjellet Athos på 1300-tallet. Troen deres gikk ut på at hvis de stirret på sin egen navle, kunne de fly bort fra den virkelige verden og få se det guddommelige lys. Navnet deres var hesykaster, som kommer fra det greske ordet hesykos, som betyr stille. En navlebeskuer ble etter hvert benevnelse på en som ikke ser utover sin egen navle, en selvopptatt figur.
Når det er sagt, betyr det vel strengt tatt lite i hvilken grad en debut har selvbiografiske aspekter, annet enn for de mest tabloide lesere og journalister. […] Det som derimot blir spennende å se, er hvorvidt det er mulig å påvise en sammenheng mellom grad av navlebeskuelse i debuten og suksess/fiaskograd med «den vanskelige andreboka» (å skrive seg ut av en navle er nemlig ikke nødvendigvis så enkelt).
Kjetil Strømme: Alle debutanter er… (2004)
Nesestyver
substantiv
Nesestyver er oversatt fra det tyske Nasenstüber og betydde opprinnelig «den som farer inn på nesen». I bokstavelig forstand er det å få et slag på nesen i mer overført betydning å få en irettesettelse, en lærepenge.
Den bokstavtro kristendoms helt Justin martyr næret på sin side et brennende ønske om å bli ansett som en stor filosof, men var blitt nektet adgang til pytagoreiske og platonske filosofiskoler fordi han manglet kunnskaper i matematikk. Det var først etter disse nesestyverne at han ble kristen.
Timothy Freke/Peter Gandy: Jesusmysterier, oversatt av Ingebjørg Nesheim og Erik Bergersen (2005)
Tann for tunge
fast uttrykk
Dette er et uttrykk som er kjent helt fra 1600-tallet, som et ordspråk: «Holder du tann for tunge, fortaler du deg ikke.»
Mustafa Kemal er forferdet over dette, men vil ikke så splid i kommandoen over en så liten ekspedisjonsstyrke, og holder tann for tunge og ser tiden an. Louis de Bernières: Fugler uten vinger (2004), oversatt av Bodil Engen
