Det er stor variasjon i bruken av polikliniske laboratorietjenester. Opprettelse av et nasjonalt fagorgan for laboratoriemedisin kan bidra til en mer kunnskapsbasert bruk av laboratorietjenestene.
Trygdens utgifter til polikliniske laboratorieundersøkelser har steget betraktelig de senere årene (1). I to artikler i denne utgaven av Tidsskriftet gir vi en grundig oversikt over bruken av polikliniske laboratorietjenester i Norge (2, 3). Det har vært en stor vekst i bruken av laboratorietjenester innen de fleste laboratoriemedisinske fagfelt. Det er også stor variasjon mellom helseregionene i bruk av laboratorietjenester (4).
Deler av denne veksten kan tilskrives hyppigere rekvirering av eksisterende analyser og innføring av nye, og til dels dyrere, analyser. I hvilken grad disse prøvene erstatter eller kommer i tillegg til prøver som allerede utføres regelmessig, er i liten grad undersøkt. Vi kjenner ikke til at det på nasjonal basis er foretatt systematiske kostnad-nytte-vurderinger før nye analyser innføres.
Det finnes ikke noe overordnet organ som utarbeider felles faglige retningslinjer og løpende vurderer bruken og nytten av laboratorietjenestene i spesialisthelsetjenesten. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) arbeider innenfor laboratorievirksomheten i primærhelsetjenesten med den målsetting at laboratorieanalyser blir rekvirert, utført og tolket i overensstemmelse med de definerte faglige standarder og i samsvar med pasientens behov for utredning, behandling og oppfølging. NOKLUS arbeider først og fremst med analysekvalitet, men har i økende grad også tatt for seg rasjonell bruk av laboratorievirksomhet i primærhelsetjenesten. Det er blant annet utarbeidet forslag til hvilke laboratorieanalyser som skal utføres på legekontorene. NOKLUS er i dialog med staten og Den norske legeforening om hvilke tester det skal gis refusjon for fra Rikstrygdeverket til leger i primærhelsetjenesten. På denne måten er det mulig å bruke takstsystemet til å fremme rasjonell bruk av laboratorieanalyser.
Vi foreslår at det opprettes et nasjonalt fagorgan med en tilsvarende funksjon for laboratorietjenesten i spesialisthelsetjenesten. Et slikt nasjonalt fagorgan kan bidra til å sikre en mer kunnskapsbasert bruk av laboratorietjenestene. Organisatorisk kan et slik fagorgan tenkes å bestå av en styringsgruppe, et nasjonalt kunnskapsoppsummerende faglig ressurssenter og faggrupper tilknyttet de forskjellige fagområdene innenfor medisinsk laboratorievirksomhet (fig 1). Styringsgruppen kan ledes av en fagdirektør fra et regionalt helseforetak, mens øvrige medlemmer bør oppnevnes blant ressurspersoner fra helseforetakene samt representanter fra primærlegetjenesten. En slik organisering vil kunne sikre at de regionale helseforetakene samordner laboratorietjenestetilbudet over regionene samt legger premisser for arbeidet til det sentrale fagorganet.
Figur 1 Organisasjonskart for nasjonalt fagorgan for laboratoriemedisin
Ressurssenterets hovedoppgave vil være å lage systemer som sikrer at laboratorieprøver rekvireres og tolkes på en kunnskapsbasert måte innenfor de ressursrammer og premisser styringsgruppen legger til grunn. Dette forutsetter en kontinuerlig faglig og økonomisk overvåking av utviklingen innen laboratoriebruk i Norge. Ressurssenteret vurderer og gir konkrete anbefalinger knyttet til laboratoriebruk, som:
å utarbeide retningslinjer for hvilke analyser som skal utføres ved ulike problemstillinger
å bidra til å implementere en kunnskapsbasert bruk av analyser innenfor gitte økonomiske rammer: a) utvikle rekvisisjonsskjema som hjelpemiddel til rasjonell laboratoriebruk, b) foreslå endringer i finansieringssystemet slik at dette underbygger en rasjonell laboratoriebruk, c) bidra til rasjonell implementering av nye analyser
å bistå de regionale helseforetakene i beslutninger om hvilke analyser som bør utføres lokalt, regionalt og nasjonalt
Organisert under ressurssenteret foreslås faggrupper tilknyttet de forskjellige laboratoriefagene som kan komme med anbefalinger til leder og styringsgruppe når det gjelder de overstående punktene.
