En ny studie kan tyde på at operasjon er bedre enn konservativ behandling ved spinalstenose.
Mange pasienter med lumbal spinalstenose opereres, men nytten sammenliknet med ikke-kirurgisk behandling har ikke vært dokumentert. I en stor amerikansk randomisert studie der kirurgi og ikke-operativ behandling ble sammenliknet, kom de opererte tilsynelatende best ut (1).
– Dette er en meget verdifull studie. Tidligere har samme forskergruppe publisert tilsvarende resultater ved lumbal skiveprolaps og degenerativ spondylolistese, sier nevrokirurg Øystein Nygaard ved Nasjonalt senter for spinale lidelser, St. Olavs Hospital.
– Det er imidlertid både designmessige og statistiske problemer ved studien. For eksempel fikk pasientene tilbud om å delta i en randomisert delstudie eller en observasjonsstudie etter at de selv hadde valgt behandling. Den betydelige overgangen av pasienter mellom gruppene viser hvor vanskelig det er å gjennomføre randomiserte studier på dette feltet. Resultatene er presentert både hver for seg og slått sammen. Behandlingsintensjonsanalysene er sårbare, fordi eventuelle effekter blir «visket ut» av overgangen fra en gruppe til en annen, mens analyser foretatt på grunnlag av den faktiske behandlingen, medfører fare for konfundering. Likevel vil man helle til at operasjon hadde effekt, fordi justering for aktuelle konfunderende faktorer ikke syntes å endre funnene i en bestemt retning.
Hovedsymptomet ved nevrogen claudicatio ved spinalstenose er oftest gangsmerter og redusert gangdistanse, men forsøksprotokollen omfattet ikke dette som effektmål. I den randomiserte delstudien var det bare minimal forskjell i rapporterte smerter mellom gruppene, og ingen forskjell i funksjon målt ved Oswestry Disability Index. Forfatternes konklusjon om at kirurgi gir bedre resultat enn ikke-operativ behandling, må ses på bakgrunn av disse forhold, sier Nygaard.
