Old Drupal 7 Site

R. Ødegaard svarer:

Raida Ødegaard Om forfatteren
Artikkel

Det er viktig at det finnes gode norske ord for anatomiske begreper, særlig de som brukes mye i allmennspråket.

Vi er enig med Per Holck i at det er uheldig at den norske betegnelsen for thyreoidea finnes i to varianter. Begge er i bruk og begge finnes i solide norske ordbøker, uten at Holck legger særlig vekt på akkurat det.

I Tidsskriftet har vi i alle fall i de siste 20 årene brukt skjoldkjertel. Dette er i tråd med språkbruken i Guldbergs lærebok i anatomi, som Holck viser til. Vi kan føye til at denne betegnelsen også er valgt i Schreiners anatomibok, brukt av en del generasjoner norske leger (1). I Dahl & Rinviks anatomibok brukes også skjoldkjertel (2).

Valget står da mellom en betegnelse med lang tradisjon i norske anatomiske lærebøker og den formen som (av en eller annen grunn) de fleste av legene fortsatt bruker. Vi vil gjerne ha flere synspunkter på dette.

Små rør

Når det gjelder navn på små vener, synes vi det finnes et greit system å forholde seg til: arteriola = latin, arteriole = engelsk, arteriol = norsk (Tanums rettskrivningsordbok, Gyldendals store medisinske ordbok og Øyris Norsk medisinsk ordbok). På samme måte: venula, venule, venol (ikke oppslagsord i Tanum, men i Gyldendals store medisinske ordbok). Venyle er oppslagsord i Øyris ellers utmerkede ordbok, men vi er enig med Holck i at dette ikke er en god betegnelse. Den kommer heller ikke opp med mange treff på Google. Nesten parallelt er oppsettet: bronchioli, bronchiole, bronkiol (ikke oppslagsord i Tanum, men i Gyldendals ordbok). Øyri har bronkiole, som da kan anses som en halvveis fornorsket form. I Tidsskriftet vil vi bruke arteriol, venol og bronkiol.

Anbefalte artikler