Hessen, DO
Lie, T.
Genenes gåte
224 s, ill. Oslo: Spartacus, 2007. Pris NOK 298
ISBN 978-82-430-0416-0
Gener og DNA er noe vi alle må forholde oss til i dag. Det er derfor behov for bøker som kan bidra til økt forståelse for dette kompliserte fagfeltet. Dette er ikke utgivelsen for dem som trenger hjelp til å forstå svarene fra de genetiske laboratoriene, men derimot et spennende stykke vitenskapshistorie frem til publiseringen av DNA-molekylets struktur av Watson & Crick i 1953.
Det er åtte kapitler og en omfattende litteraturliste. Formatet er hendig, men illustrasjonene er litt triste og består for det meste av dårlige fotografier av de berømte forskerne.
Man starter med Empedokles og Aristoteles, og først i tredje kapittel, Et geni i sinhage, møter vi Johann Gregor Mendel, som beskrev sine berømte erteplanteforsøk i 1866. I kapitlet Genetikkens fødsel treffer vi blant andre William Bateson, som i 1905 introduserte betegnelsen «genetics», og Thomas Hunt Morgan, omtalt som «fluenes herre» på grunn av sin bananflueforskning.
I Dobbeltheliksen får Rosalind Franklins betydelige innsats velfortjent omtale. Denne «dark lady of DNA» døde bare 38 år gammel, men hennes røntgendiffraksjonsanalyser var avgjørende for Watson & Cricks artikkel. I sin bok The double helix omtaler den 25 år gamle Watson «Rosy» i nedlatende vendinger og kommer med kritikk av hennes påkledning og mangel på leppestift.
Kapitlet Ideologisk genetikk er spennende og skremmende lesning, ikke minst omtalen av Trofim Lysenko og den følge hans ideer om miljøets virkning på plantenes tilpasningsevne fikk for det sovjetiske landbruket.
Forskerne og forskermiljøene blir levende fremstilt, og mange vil kjenne seg igjen i beskrivelsen av allianser, intriger og publiseringspress.
Selv om dette først og fremst er historien frem til 1953, inneholder kapitlet Inn i genenestidsalder også en kort omtale av noe av den eventyrlige utviklingen som har skjedd siden, slik som kartleggingen av det human genom i 2000.
Gjennom det hele bruker forfatterne Huntingtons sykdom som eksempel på kunnskapsutviklingen – den tidlige kliniske beskrivelsen, den første lokalisering av genet til kromosom 4, identifiseringen av proteinet huntingtin – og så avslutter de med en diskusjon om en mulig fremtidig kurativ behandling. Omtalen av Huntingtons sykdom gir dem også anledning til å diskutere de etiske spørsmål rundt testing av friske personer som kan være bærere av et gen som fører til alvorlig sykdom.
Jeg vil anbefale denne velskrevne og underholdende boken til alle nysgjerrige lesere, både leger og andre, som er interessert i dette viktige kapittel i naturvitenskapens historie. Den vil også gi et godt grunnlag for dem som ved hjelp av annen litteratur ønsker å sette seg bedre inn i dagens praktiske anvendelse av molekylærgenetikken i medisinsk diagnostikk.
