AA, Cohen-Gadol
DD., Spencer
The legacy of Harvey Cushing
Profiles of patient care. 568 s, ill. New York, NY: Thieme, 2006. Pris USD 130
ISBN 978-3-13-147861-0
Harvey Cushing (1869 – 1939) er allment akseptert som den moderne nevrokirurgis far (den umoderne hadde mange fedre – de fleste europeere). En omfattende biografi er relativt nylig omtalt i Tidsskriftet (1).
Etter å ha begynt så smått å utforske mulighetene for intrakranial kirurgi ved Harvard og Johns Hopkins, dro Cushing til Europa (1900 – 01) for å lære faget av velrenommerte mestere i faget, bl.a. sir Victor Horsley (1857 – 1916). For å si det kort og brutalt: Han fant fort ut at kvaliteten på deres arbeid var langt under den standard han ønsket for sine pasienter. Han reiste derfor tilbake til USA med overbevisningen om at han selv måtte sette denne standarden. Cushings personlighet var en nødvendig forutsetning for dette omfattende arbeidet. Han var et petimeter som utrettelig dokumenterte alt han gjorde, ikke bare suksesser, men også feilgrep. Anekdotisk startet denne dokumenteringsmanien da patologilaboratoriet klarte å somle bort en vevsprøve fra en suprasellær cyste. Etter det stolte ikke Cushing på noen og bestemte seg for å lage sin egen samling. Denne nitide dokumentasjonen, som omfatter alle de mer enn 2 200 pasientene han opererte, dannet den helt nødvendige basis for hans innovasjoner, så som kirurgiske tilganger og teknikker, men utgjorde også et utførlig supplement til opplysninger om symptomer og funn i pasientjournalene.
Dette private arkivet utgjør Harvey Cushings «Brain Tumor Registry», nå lagret ved Yale, og omfatter et stort antall formalinfikserte hjerner, biopsier, histologiske snitt, journalkonsentrater og egne notater. Hvordan dette overveldende registeret var bygd opp, vises i boken gjennom presentasjon av 65 utvalgte pasienter. Hver av pasientene er utførlig dokumentert med fotografier, journalnotater, operasjonsbeskrivelser, skisser, biopsisvar etc. Viktigst og mest dominerende er hans egne penneskisser, som viser progresjonen av inngrepene, og eksempler på de mer enn 15 000 fotografiske platene av pasienter og patologiske preparater. Cushing lot nesten alle sine pasienter fotografere før og etter inngrepene, de fleste også som portretter. Fotografiene er selv i våre dager av meget høy kvalitet og viser ikke bare medisinske fenomener, men også menneskene bak pasientmasken, inklusive deres frykt eller stoiske ro.
Forfatterne må ha nedlagt et omfattende arbeid i utvelgelsen av de presenterte pasientene. Dette er en bildebok til å bla i, men som ikke nødvendigvis må leses fra perm til perm; til det er omtalen av den enkelte pasient for omfattende. Hvem kan så ha glede eller interesse av den? Som lærebok i nevrokirurgi er dens verdi selvsagt begrenset, men den gir et interessant historisk eksempel på hvordan metodisk dokumentasjon er nødvendig når kvaliteten av medisinsk virksomhet skal heves, selv om de færreste av oss har kapasitet eller ressurser til et så omfattende arbeid i våre dager. Boken bør være obligatorisk inventar i alle nevrokirurgiske avdelinger og av interesse for alle som undrer på hva som har brakt medisinen videre. Med dagens lave dollarkurs er prisen også ganske overkommelig.
