Røyking, bruk av snus og annen risikoatferd blant studenter

Mål og metoder

De avhengige variablene «røykestatus» og «snusbruk» ble målt med alternativene «dagligbruker», «av-og-til-bruker», «forhenværende bruker» og «aldri brukt». Forekomst ble uttrykt i prosentandeler, og forskjeller mellom studenter og ikke-studenter ble signifikanstestet (t-test) og p-verdi angitt (tab 1).

Studentenes kombinasjonsbruk ble angitt ved proporsjon av nåværende og forhenværende røykere som brukte snus i tillegg. Slutteraten uttrykker hvor stor relativ andel de forhenværende røykerne utgjør av den populasjon som noen gang har røykt. Forskjeller ble påvist ved bruk av 95 % konfidensintervaller. Oddsratioer for å være bruker (daglig pluss av og til) av henholdsvis sigaretter eller snus i ulike studentgrupper (tab 2) ble utregnet med logistisk regresjon og underlagt signifikanstesting.

Alkoholatferd ble målt med AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test), som er et mye brukt instrument. Det består av en indeks basert på ti spørsmål om forbruksmønster, ubehag og konsekvenser av drikking (6). Jo høyere skår, desto større sannsynlighet for at man har eller kan få en alkoholvane forbundet med risiko. Narkotikaatferd ble målt med en indeks basert på spørsmål om bruk av seks illegale rusmidler samt spørsmål om bruk av legemidler til beruselse og bruk av dopingmidler. En indeks for pengespillaktivitet ble satt sammen av spørsmål som kartla hvor hyppig studentene deltok i åtte ulike typer pengespill. Fysisk aktivitet ble beregnet med en indeks på grunnlag av svar på tre spørsmål om mosjonering, treningsaktivitet og personlig oppfatning av viktigheten av å mosjonere. Psykisk helse ble kartlagt med fem spørsmål (SCL-5) fra en mye brukt liste over 25 symptomer på angst og depresjon (HSCL-25) (7). Sammenliknet med HSCL-25 har SCL-5 vist god reliabilitet med Cronbachs alfa > 0,8 og god spesifisitet (82 %) og sensitivitet (96 %) for å fange opp psykiske plager (8). Eksakt ordlyd i spørsmålene som ble brukt i de ulike indeksene, er det redegjort for tidligere (9).

Skårene på hver av de fem risikoindeksene ble gruppert i tre, og sammenhengen med tobakksbruk ble målt ved logistisk regresjon. Alle analyser ble utført i SPSS.

Røyking

Avstanden mellom studenter og andre jevnaldrende når det gjelder forekomst av dagligrøyking bekrefter at det er en sosial gradient i røykemønsteret i Norge. Andre undersøkelser har vist at dem med kort utdanning sysselsatt i manuelle yrker er kraftig overrepresentert blant dagligrøykerne (3). Mønsteret trer frem allerede i videregående skole, der innslaget av dagligrøykere er mye lavere blant elever på allmennfaglig studieretning enn blant elever på yrkesfaglig (10). I et diffusjonsperspektiv styrker disse funnene hypotesen om at røykeepidemien er i ferd med å gå inn i en historisk utløpsfase.

Hos studentene var det derimot en høyere andel med lavintensivt sigarettkonsum. Typisk for av-og-til-røykerne er at forbruket skjer i tilknytning til fest i helgene (11). Også andre undersøkelser har vist at den sosiale gradienten som eksisterer for dagligrøyking, ikke gjenfinnes for av-og-til-røyking (3).

Snusbruk

Studenter kan betraktes som typiske piloter i spredningsforløp, og den observerte forskjellen i snusbruk mellom studenter og ikke-studenter indikerer at snus er i ferd med å spre seg i kvinnepopulasjonen. En fersk undersøkelse blant studenter ved Universitetet i Bergen viste at innslaget av kvinnelige snusbrukere var mer enn dobbelt så høyt som hos jevnaldrende utenfor universitetet (12).

Likheten i forekomst av snusbruk (daglig pluss av og til) mellom mannlige studenter og ikke-studerende indikerer at bruk av snus blant menn allerede har gjennomløpt den spredningsfasen som nå preger kvinneforbruket. Snusepidemien blant menn er i et mer fremskredent stadium og kan kanskje allerede ha nådd sin topp. Stadieforskjellen illustreres også ved at det hos mennene, både i studentpopulasjonen og i befolkningen ellers, har rukket å bli flere forhenværende brukere enn hos kvinnene. Det tidsvinduet vi i dag betrakter snusepidemien igjennom, minner om den fasen røykeepidemien befant seg i rundt 1960. Da var utbredelsen av røyking i ferd med å nå sin topp blant menn, mens kvinnerøykingen fortsatte å øke enda noen tiår (11).

Medisinstudenter vil ventelig være mer opplyst om og opptatt av risikofaktorer for helsen enn andre studenter. Dette kan forklare hvorfor det hos disse er noe lavere utbredelse av røyking, både i vår undersøkelse og Bergens-undersøkelsen (12). Den overraskende høye forekomsten av snusbruk blant medisinstudentene kan tyde på at snus har et omdømme som et mindre farlig tobakksprodukt enn sigaretter.

Snus ved røykeslutt

I Norge har det nylig pågått en debatt om hensiktsmessigheten av å bruke snus i røykeavvenning (13). Undersøkelser har vist at snus benyttes som røykesluttmetode i større grad enn nikotinholdige legemidler (4), til tross for at helsemyndighetene fraråder all bruk av snus. Det er til nå ikke utført randomiserte, kontrollerte studier for å vise hvor effektivt snusbruk er ved røykeslutt.

I vår undersøkelse var slutteraten blant forhenværende snusbrukere og daglige snusbrukerne høyere enn i den gruppen studenter som aldri hadde brukt snus. Det samme er også funnet i flere svenske undersøkelser (14 – 16). Funnet kan tyde på at snus har betydning for røykeslutt.

Annen risikoatferd

Slik tilfellet er i befolkningen for øvrig, ser også røyking i studentpopulasjonen ut til å opptre i typiske belastede grupper. Dette er i mindre grad tilfellet for snusbruk. De siste års røykerestriksjoner og kampanjer mot røyking har gjort aktiviteten til et normativt avvik, typisk for befolkningsgrupper uten særlig trendsettende appell. I denne situasjonen står snus frem som et mer sosialt akseptert alternativ for de nikotinavhengige.