Gjennom dikt setter lege Per Martin Linnebo ord på erfaringer, følelser og tanker som følger med det å ha en alvorlig lidelse. Han beskriver symptomer ved Parkinsons sykdom for å øke kunnskapen hos pårørende, engasjerte venner og andre berørte. Svart humor og selvironi er overlevelsesteknikker som er blitt en del av tilværelsen. Her er et lite utvalg fra hans to diktsamlinger Med en uvenn i kroppen og Med en uvenn i kroppen 2 (1, 2).
Med defekt turbo
tilegnet Gerd og Tone
Tror du ikke jeg vet at
jeg er blitt langsom
i alt jeg foretar meg?
Jo, det vet jeg da godt!
Jeg kan stå der med en
vrien knapp i mange minutter,
streve så svetten renner,
men for den uinnvidde ser det ut
som sommel, enda jeg jobber
hardere enn jeg noen gang
har gjort med en knapp
mens jeg var frisk.
Jeg vet så utmerket godt at jeg
kler meg langsomt, spiser
langsomt, går langsomt, tenker langsomt
og snakker langsomt.
Og at det irriterer deg.
For min turbo er ute av drift,
den lille hjernekjernen
som kalles den sorte substans
og som styrer kroppens bevegelser.
Jeg husker godt hvordan jeg fungerte
med normal turbo, jeg vet hvordan jeg
skulle ha vært.
Det plager meg hele dagen,
uavbrutt!!
Jeg klarer bare ikke gjøre noe med det.
Frisk i hodet
På handletur forleden
møtte jeg en venn i døra.
Begge bar vi tungt,
så vi satte fra oss børa.
Han spurte: «Hvordan går det?»
Jeg svarte: «Takk som spør!
Rent bortsett i fra Parkinson,
er mange ting som før.»
Jeg syntes det var hyggelig
å si det på den måten,
for jeg så at store mannen
var jo helt på gråten.
Så sto vi der og pratet litt
som gamle venner gjør,
som møtes mye sjeldnere
enn det de gjorde før.
Som avskjedshilsen sier han,
jeg nektet først å tro det:
«Du må være glad for
at du er frisk i hodet!»
Jeg føler jo at hitinntil har jeg beholdt mitt vett.
Det var det han ville si han hadde sett.
Selv om Parkinsons sykdom,
av alle steder på vår klode,
sitter nettopp inni hodet.
Hør på meg!
Hør på meg! Jeg har noe å si deg!
Jeg snakker ikke like tydelig som før
leter etter ord
og stemmen er ikke så kraftig som den var
slik at jeg kan ha vansker
med å komme med i samtalen.
Jeg har noe å si:
jeg tenker
og føler
som før
men trenger litt tid for å komme i gang
når jeg vil si noe
så ikke kjør over meg.
Og vær snill
legg godviljen til
for mitt andre språk
kroppsspråket
inklusive mimikken
fungerer heller ikke.
Hør på meg
så vil jeg fortelle deg noe:
At livet er verdt å leve!
