Kommunikasjonstrening
Invester i begynnelsen, få frem pasientperspektivet, vis empati og invester i avslutningen. «Fire gode vaner» er en læringsmodell for god kommunikasjon som er prøvd ut på norske sykehusleger som ledd i et forskningsprosjekt. Oppfatningen om at kommunikasjonsevne i liten grad kan forbedres, er ifølge kronikkforfatteren uheldig: Det knytter kommunikasjonsevnen til individet som en egenskap og ikke en ferdighet.
God kommunikasjon – også for legenes skyld!
Avrunding av Wergeland-jubileet
Det er 200 år siden Henrik Wergeland ble født, og vi avrunder jubileumsåret med flere tekster om dikteren. «Da jeg kom til Universitetet, slap Skolen en urolig, spektabelfuld Dreng paa 17 aar ud i Verden,» sier han om seg selv. I sin ungdom var han «opfarende, ubetænksom eller ubesindig i høy grad». Ville han i dag fått diagnosen AD/HD?
Wergelands «gyldenlak»
Ingen er borte før det siste ordet er borte
Enda mer Wergeland? Ja takk!
Håndtering av pasientopplysninger
Ansatte i helsetjenesten har avgrenset tilgang til IT-systemene. Blant 395 leger, helsesekretærer og radiografer oppga e n av fire at den begrensede tilgangen hadde vært et reelt hinder i arbeidet. Samtidig hadde 3,5 % «snoket» i journaler i løpet av de siste to ukene. Er tilgangen som gis den enkelte treffsikker nok?
Helsepersonells håndtering av pasientopplysninger
Obstetrisk ultralyd – fra politikk til etikk
De første ultralydapparatene til bruk i svangerskapskontroll kom til Norge i 1969 – 70. Diagnostikken ble anvendt klinisk i 20 år før den ble omtalt som et etisk problem. «Da rutineundersøkelser av gravide med ultralyd ble innført i Norge med mindre avansert teknologi, forutså man i liten grad de etiske problemer funn av utviklingsavvik skaper.» Oppsummeringen i stortingsmeldingen fra 1992 – 93 er en unnskyldning, snarere enn en forklaring, mener artikkelforfatteren.
Frå politikk til etikk – obstetrisk ultralyd i 1980- og 90-åra
