I Tidsskriftet ønsker vi å skrive mest mulig norsk, men denne språkholdningen er først og fremst en oppdemming mot engelsk i fagterminologien – ikke mot latin og gresk. Her er et utdrag om praksisen rundt latinske og greske ord fra Tidsskriftets veiledning på nett.
Når latinske og greske former anvendes, som ved anatomiske betegnelser (f.eks. organnavn) og sykdomstilstander (f.eks. diagnoser), skrives de i sin klassiske form, f.eks.:
Den latinske/greske form er oppgitt i ordlisten med fornorsket form i parentes og brukes i latinske og greske uttrykk, f.eks.:
Tilsvarende er den norske formen oppgitt med latinsk/gresk form i parentes og brukes ved generell omtale, f.eks.:
-
karsinom (carcinoma)
-
økt antall karsinomer
Den klassiske skrivemåte brukes også når grunnordet er del av et sammensatt ord, som forledd eller etterledd, f.eks.:
-
thoraxkirurgi, oesophagusokklusjon
-
pectoralismuskulaturen
-
chylothorax, hydrocephalus
Alle avledningsord av latinske/greske grunnord brukes i fornorsket form, f.eks.:
Mange ønsker å fornorske den latinske skrivemåten f.eks. for en anatomisk betegnelse. Ofte finnes det gode norske avløserord for disse, og da er det hensiktsmessig å bruke enten det latinske (thorax) eller det norske ordet (brystkasse), ikke en fornorskning av det latinske (toraks).
Latinske og greske ord kursiveres ikke i Tidsskriftet.
Flere språkråd finner du på www.tidsskriftet.no/?nota_id=501