Lærum, OD.
I kastanjetreet
257 s, ill. Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2008. Pris NOK 349
ISBN 978-82-419-0501-8
Patologen Ole Didrik Lærum er kjent for sitt omfattende og allsidige forfatterskap. Mange betrakter ham som en av legestandens (få) humorister, og man minnes humrende hans tidligere «originalartikkel» med spådommen om at glomeruluspodocyttenes fotprosesser en dag vil gå i utakt og danne en tumor – en spådom som heldigvis ennå ikke har slått til, men som helt utilsiktet har gjort ham til et internasjonalt eponym for verdens sjeldneste sykdom: Lærums tumor (1).
I kastanjetreet er hans memoarer. De er skrevet på avslepent nynorsk, slik det sømmer seg en ekte vossing. Vi følger forfatteren gjennom barndom og oppvekst, og legefarens arbeidspress og nattlige sykebesøk får den unge Ole Didrik til å bestemme seg for at medisiner skulle han iallfall ikke bli.
Den yngre garde vil nok forundres og forskrekkes over trangsyntheten, pietismepreget, avholdsfanatismen, sladderen og overvåkingen av «avvikerne» på Vossevangen, der alle kjente alle. Forfatteren avslører likevel at ungdommen der ikke var så veldig annerledes enn ungdom andre steder, om enn deres livsutfoldelse mer måtte foregå i det skjulte.
Vi følger forfatteren som amatørjazzmusiker og som skoleflink gymnasiast og artianer med helseproblemer. Vi tar del i hans kvaler under skoleårene på Voss landsgymnas når det gjaldt yrkesvalget, for det forplikter jo å ha både en far og en bestefar som var lege. Det er gjennom sluttkapitlene vi best lærer forfatteren å kjenne. Det er her han åpner seg og blir fortrolig, og det er her vi fornemmer den unges allsidighet og den splittelse som så rike evner skaper i et ungt og uferdig sinn. På tross av interessen for ingeniørfag, for musikk, ja selv som elektrikerlærling på Island er det medisineren Lærum som går seirende ut av dragkampen om fremtiden. Og det bør mange være glade for!
For den ukyndige leser utenfor vossekretsen kan det bli vel mange navn på for oss ukjente og ikke alltid like interessante personer. Ja, det må et helt personregister til for å holde orden på dem. Det gjør nok I kastanjetreet enda morsommere å lese for Lærums tidligere sambygdinger.
Uansett er memoarene til en av norsk medisins nestorer både lettleste og velskrevne, og de vekker utvilsomt mange minner hos hans jevnaldrende kolleger. En fyldig litteraturoversikt gjør dem samtidig til et viktig lokalhistorisk dokument – som er solid innbundet og anbefales, på tross av en stiv pris.
