Dette er begreper som blir benyttet for å betegne legemidlers virketid. Er det noen reell forskjell i meningsinnholdet mellom de to? En harmonisering av bruken i ulike fagmiljøer kan muligens la seg gjøre.
Opioider – fra blomst til kjemisk stoff. Illustrasjon Science Photo Library/GV-Press/NordicPhotos
Legemidlers virkningsprofil kan beskrives gjennom blant annet tid fra administrasjon til effekt og varighet av effekten. Tiden fra administrasjon til maksimal effekt avhenger for tabletter i hovedsak av hvor raskt virkestoffet frigjøres fra tabletten og tas opp i blodet (tmax) og for legemidler med virkningsmekanisme i sentralnervesystemet også av hvor raskt legemidlet transporteres over blod-hjerne-barrieren. Effektens varighet kan påvirkes gjennom å administrere legemidlet i form av depottabletter, men avhenger generelt av eliminasjonshastigheten som vanligvis beskrives gjennom halveringstiden (t1/2). Ved omtale av tiden fra administrasjon til effekt brukes vanligvis ordene hurtigvirkende eller langsomtvirkende.
Virketidens utstrekning
I innlegget «Nye begreper knyttet til opioidbehandling» i Språkspalten i Tidsskriftet nr. 22/2008 ble ordene kortvirkende og lengevirkende opioider brukt for å betegne opioider/opioidformuleringer med henholdsvis kort (short acting opioids) og lang virketid (long acting opioids) (1). Kortvirkende og lengevirkende er termer som lenge har vært brukt i de smertefaglige miljøene og også er brukt av Statens legemiddelverk i «Terapianbefaling: Bruk av opioider ved behandling av langvarige, ikke-maligne smertetilstander» (2). For de fleste andre legemiddelgrupper enn opioidholdige analgetika er det vanlig å bruke ordene korttidsvirkende og langtidsvirkende for å beskrive effektens varighet; det gjelder for eksempel insulinanaloger og beta-2-agonister (3). Ordene kortvirkende og lengevirkende finnes ikke i vanlige ordbøker, men googlesøk gir henholdsvis 154 og 25 treff.
Tid til effekt
Fordi man for å beskrive et medikaments virkningsprofil presist må angi både tid til effekt og effektens varighet, må man angi både hvorvidt medikamentet er hurtigvirkende eller langsomtvirkende og om medikamentet er kortvirkende/korttidsvirkende eller lengevirkende/langtidsvirkende. Til tross for at kort virketid ofte er knyttet til rask effekt og lang virketid ofte er knyttet til lang tid til effekt, finnes det viktige unntak. Blant opioidene er metadon et viktig unntak som er forholdsvis hurtigvirkende, men samtidig har lang virketid.
Argumenter som er blitt brukt mot å bruke «langtids» i omtale av medikamenters virketid er at begreper som langtidsbehandling og langtidssykemelding gir assosiasjoner til mange dager og kanskje mange uker. Imidlertid kan man hevde at konteksten vil kunne avklare tidsaspektet når det gjelder virketiden til legemidler.
Spesielle forhold ved bruk av opioider
Når det gjelder bruken av opioider, vil det i klinisk virksomhet være aktuelt å drive korttidsbehandling med medikamenter med hurtig innsettende virkning og «lang» virketid – for eksempel bruk av depotformuleringer av oksykodon i behandling av intense postoperative smerter. I slike tilfeller kan man hevde at det klinger bedre med «korttidsbehandling med lengevirkende opioider» enn «korttidsbehandling med langtidsvirkende opioider». I det siste tilfellet kan det synes som om medikamentene virker lenger enn den tilsiktede behandlingsperioden.
Konklusjon
Det synes som om de smertefaglige miljøene ikke er i takt med andre fagmiljøer når det gjelder bruken av kortvirkende/korttidsvirkende og lengevirkende/langtidsvirkende. Imidlertid er det uavklart om bruken av kortvirkende/lengevirkende ved omtale av opioider bidrar til økt presisjon og bedre språk eller bare bidrar til lite konsistent omtale av medikamenters virketid.
