Moe, A
Ribe, K.
Selvskadingens dynamikk
178 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2007. Pris NOK 299
ISBN 978-82-15-01133-2
«Å sy deg er lett. Å hjelpe deg er vanskelig.» Legen som uttalte dette, tok saken på kornet – den vanskelige utfordringen det kan være å gi effektiv hjelp til personer som skader seg selv med vilje. Pasienten i det aktuelle tilfellet var Kristin Ribe, en av de to forfatterne av Selvskadingens dynamikk, en bok som henvender seg til både hjelpere og brukere med tanke på behandlingstjenester for selvskadere. Ribe har omfattende og langvarige egenerfaringer med selvskading. Anita Moe, bokens andre forfatter, er psykolog og forsker med erfaring fra behandling særlig av kvinner med selvskadingsproblematikk. Moe og Ribe har i et dristig og kreativt grep valgt å forene sine krefter og ulike perspektiver for å gi leserne et bedre grunnlag for refleksjon og innsikt i dynamikken som ligger under selvskading. I dette har de lykkes.
Her finner vi både brukeren Kristin Ribes sterkt personlige og hudløst ærlige skildringer av tanker, følelser og reaksjoner relatert til selvskading. Hun klarer det så godt at i alle fall klinikerne blant leserne lett vil få kontakt med egne følelsesmessige reaksjoner i møte med selvskaderen. Klinikeren Anita Moe beskriver utviklingspsykologiske aspekter ved selvskadingen og drøfter ulike stadier i den selvskadende prosessen på en innsiktsfull måte.
Temaet er krevende og forfatterne pretenderer ikke å gi noen fasitgyldige svar. På enkelte punkter trekker de riktignok en del konklusjoner som det ikke nødvendigvis er enighet om i fagfeltet. Det gjelder blant annet den skarpe grensedragningen de foretar mellom selvskading og suicidalitet. Her fortoner nok virkeligheten for store grupper av pasienter seg meget mer komplisert enn det boken kan gi inntrykk av. Dette svekker likevel ikke inntrykket av at begge forfattere har inngående kunnskap om sitt stoff og har evne til å formidle det i et godt språk og med innlevelse og varme. For noen vil denne boken fortone seg som noe usystematisk, løs i oppbygningen og med en tendens til gjentakelser. Slik sett egner den seg ikke så godt som læreverk. Men som grunnlag for refleksjon og diskusjon vil den egne seg utmerket for store grupper av helsepersonell som møter pasienter som skader seg selv med vilje.
