Pasienter med små eller middels store balansenervesvulster har redusert livskvalitet både før og etter kirurgisk behandling. Disse pasientene bør derfor ikke behandles.

Vestibularisschwannomer er godartede, langsomtvoksende svulster på en av balansenervene. Symptomene er hørselstap på det ene øret, øresus, svimmelhet og ustøhet. Store svulster fjernes i et kirurgisk inngrep, små svulster fjernes enten kirurgisk eller ved hjelp av strålekniv. Haukeland universitetssykehus er det eneste sykehus i Norge som har strålekniv, derfor henvises de fleste av disse pasientene dit. Nevrokirurg Erling Myrseth har vurdert livskvaliteten til pasienter med balansenervesvulster, både de som er blitt behandlet kirurgisk eller med strålekniv og de som ikke har fått behandling.

– Pasienter med vestibularisschwannomer har redusert livskvalitet, i hovedsak på grunn av svimmelhet. Men hos dem med små eller middels store svulster gir ikke behandlingen noen bedring i livskvaliteten. Mange mister hørselen på det berørte øret, og ikke alle blir kvitt øresus og svimmelhet. Siden vi vet at dette er godartede svulster som vokser langsomt og siden vi ikke kan gjøre pasientene bedre, har det ingen hensikt å behandle dem, sier Myrseth.

Han understreker at store svulster som presser på hjernestammen bør opereres. Når det er nødvendig med behandling, er stråleknivsbehandling like effektivt og mindre risikofylt enn operativ behandling.

– Pasienter som opereres har større risiko for ansiktslammelse og hørselstap, sier Myrseth.

Han disputerte 27.2. 2009 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Clinical studies of vestibular schwannomas.

Vestibularisschwannom: Godartet svulst på balansenerven. Siden hørselstap er det vanligste symptomet, er sykdommen blitt kalt acusticusnevrinomer, eller hørselsnervesvulster. I Norge blir det diagnostisert 70 – 90 nye svulster hvert år. Den sjeldne sykdommen har vært en av de mest utfordrende innen nevrokirurgien det siste århundret.

Strålekniv (gamma knife): Et apparat som sender gammastråling inn i hjernen fra flere kanter slik at strålene møtes i det punktet som skal behandles. På den måten kan stråledosen i svulsten bli større enn ved vanlig strålebehandling, samtidig som vevet rundt ikke blir utsatt for høyere stråling enn forsvarlig, ifølge Haukeland universitetssykehus.