Da Tidsskriftet nr. 3/2009 nådde oss i postkassen, var vi mange lesere som stusset, gnidde øynene og etterlyste holdninger (1). Hvorfor valgte Tidsskriftet å publisere bildene fra krigen bare fra den ene siden? Hiver Tidsskriftet seg bare på en bølge og gir faglighet og saklighet en kjapp pause mens populistisk propaganda skvulper mot legeforeningens medlemmer? Vårt fagtidskrift skal være tillitvekkende i enhver hensikt.
Begrunnelse for og flagging av redaksjonens interesser er blitt sterkt etterlyst (3, 4), men har uteblitt. Hva vil redaksjonen ha frem faglig sett med sine sju-åtte makabre foto, inklusive forsiden! Et «øyeblikksbilde» fra den ene side av en konflikt som har pågått fra lenge før den annen verdenskrig!
Legeforeningens styre ved presidenten ble i brev (med kopi til Tidsskriftet) anmodet om å drøfte bruk og misbruk av Tidsskriftet som fagorgan i dette oppslaget. Det ble aldri gjort. Presidenten mente bestemt at dette kun var en sak for redaksjonen og returnerte spørsmålet til bukken og havresekken! Må årsmøtet og generalforsamlingen avklare?
La det være klart: Dette er ikke for eller imot at man engasjerer seg, trykker eller uttrykker noe. Det har snarere å gjøre med redaksjonens integritet, begrunnelse og troverdighet. Spesielt fordi det ikke er første gang: I Tidsskriftet nr. 16 /2006 var det nøyaktig samme tema, ensidighet og aktør (5). Tidsskriftet skal være til å stole på og ikke utgjøre en populistisk bølgebevegelse.