Støvet har lagt seg etter Gaza-krigen. Nærbilder av krigsofre ble presentert over flere sider i Tidsskrifet. Nylig gjentok Per Arne Norum sin oppfordring om at Legeforeningens styre skulle drøfte Tidsskriftets rolle som fagorgan i denne saken (1).
Krigen i Gaza har lært oss at det å regelmessig sende raketter innover et naboland kan utsette egen befolkning for fare. Den viser også at sivile og uskyldige alltid rammes hardt i moderne krigføring. Samtidig kan man slå fast at mediekrigen kan være viktigere enn selve kamphandlingene, og at denne krigen ikke nødvendigvis vinnes av den sterkeste militærmakten.
Ingen bør stoppe leger i å drive hjelpearbeid i en konfliktsone. Leger bør også opppmuntres til å praktisere opplysningsplikten i forhold til mediene. Når informasjonen tilsynelatende får politisk slagside og det foreligger sterk seleksjonsskjevhet, bør vi imidlertid være kritiske selv om legene ikke legger skjul på sin partiskhet.
Mads Gilbert tilhører partiet Rødt på venstresiden i norsk politikk. Han ble refset av generalsekretæren i Legeforeningen da han i 2001 gikk langt i å støtte terrorangrepene i New York. Han er videre utestengt fra organisasjonen Leger Uten Grenser på grunn av sin politisering av hjelpearbeid. Samtidig legger ikke NORWAC skjul på at den ofte har samarbeidet med palestinske organisasjoner som vestlige land har terrorstemplet. Likevel ble de to legene Mads Gilbert og Erik Fosse rost av Trond Markestad, også kjent som leder av Rådet for legeetikk, som karakteriserte deres forvaltning av informasjonsplikten som forbilledlig (2).
Når leger tar parti og blir sentrale aktører i en mediekrig som pågår parallellt med kamphandlinger, bør vi i det minste stille noen spørsmål. Det er leit at redaksjonen ikke vil la seg granske med tanke på objektiviteten i bildebruken av lemlestede krigsofre i Gaza. Det er også skuffende at Trond Markestad uttaler seg så kategorisk i en sak som først og fremst hadde fortjent en grundig og objektiv behandling i rådet han selv leder.
