Pasienten i kasuistikken ovenfor ble omfattende utredet for muskelsymptomer og hudsymptomer. Etter hvert ble det satt i gang behandling med glukokortikosteroider og til slutt stilte man den sjeldne diagnosen hypomyopatisk dermatomyositt. Selv om denne spesifikke diagnosen er svært sjelden, vil en assosiasjon av muskel- og hudsymptomer føre til at differensialdiagnosen dermatomyositt vurderes.
Ved polymyositt og dermatomyositt er det observert økt forekomst av malignitet. Malignitet må også has i mente ved andre revmatologiske symptomer. Ved denne kasuistikken med omfattende differensialdiagnostiske vurderinger er det praktisk viktig å huske at kreftsykdom også kan gi symptomer som kan oppfattes som revmatologiske.
En pasient med malign sykdom kan utvikle autoimmune fenomener eller revmatisk sykdom som følge av autoantistoffdanning mot autoantigener (for eksempel onkoproteiner) eller som paraneoplastisk syndrom med et vidt spekter av kliniske syndromer (1).
Det anslås at 7 – 10 % av kreftpasienter utvikler paraneoplastisk syndrom (1). Hos pasienter med dermatomyositt, polymyositt, vaskulitt og systemisk sklerose er det påvist økning i risiko for utvikling av malignitet. Høy alder, rask debut av hud- eller muskelsymptomer, og periungvalt erytem er assosiert med malignitet ved dermatomyositt (2). Hematologisk malignitet kan manifestere seg som kutan vaskulittsyndrom. Imidlertid kan også artritt være utløst av malignitet og kan manifestere seg som en symmetrisk polyartritt, slik som ved revmatoid artritt (3).
En litteraturgjennomgang viser at cancerartritt er sjeldent, men må påregnes som differensialdiagnose ved sen debut av terapirefraktær revmatoid artritt etter behandlingsforsøk med ikke-steroide antiflogistika eller glukokortikosteroider (4).
Muskelskjelettsymptomer kan være følge av svulstens direkte innvekst eller av spredning (4). Dersom dette ikke er tilfelle, foreligger det en paraneoplastisk tilstand. Selv om man antar at immunprosesser spiller en rolle i patogenesen, er den nøyaktige mekanismen ikke kjent. Bedring av leddsymptomer etter fjerning av tumor er godt dokumentert.
Å være årvåken for muligheten for underliggende cancer ved revmatologiske tilstander kan derved bidra til å diagnostisere malignitet tidligere. Et eksempel fra den praktiske hverdagen er at myelomatose kan manifestere seg initialt med leddsmerter. I utredning med serumelektroforese vil man kunne finne en M-komponent i gammaglobulinfrasjonen og ikke bare inflammatoriske forandringer.
Ved utredning av leddsmerter vil man ønske å identifisere tidlig artritt eller forhøyet risiko for å utvikle en kronisk form for leddgikt. Egne klinikker for tidlig artritt er også opprettet i Norge for å ivareta tidlige symptomer hos pasienter med artritt hvor aggressiv behandling er aktuelt (5).
Sjeldne bindevevssykdommer bør altså diagnostiseres tidlig, ikke minst fordi revmatologiske symptomer, inklusive leddsymptomer, kan være assosiert til malignitet.
