Holdninger til reseptfrie smertestillende legemidler blant 15 – 16-åringer

Materiale og metode

En anonymisert spørreskjemaundersøkelse ble gjennomført blant elever i 10. klasse ved samtlige seks ungdomsskoler i Drammen våren 2007. Detaljer om materialet og utarbeiding av spørreskjemaet er beskrevet i en annen artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (10).

Denne artikkelen omfatter spørsmålene om elevenes syn på reseptfrie smertestillende midler, forbruksmønster, råd hjemmefra ved smerter, andres kjennskap til egen bruk av smertestillende samt tilgang til legemidler og informasjon om bruk.

Besvarelsene ble stratifisert på kjønn og kulturbakgrunn. Kulturbakgrunn ble definert etter hvilket land faren til eleven var født i (11), og gruppert etter Statistisk sentralbyrås retningslinjer for geografisk inndeling. Etter denne definisjonen har i vårt materiale en elev med vestlig kulturbakgrunn en far som er født i Europa (utenom Tyrkia), Nord-Amerika eller Oseania. Elever med ikke-vestlig kulturbakgrunn har far født i Asia (inkludert Tyrkia), Afrika eller Sør-Amerika.

Statistiske analyser er gjennomført ved hjelp av khikvadrattest. Statistisk signifikans er satt til p < 0,05. Det er ikke korrigert for multiple testinger. Studien er godkjent av regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK Sør) og meldt til Datatilsynet.

Resultater

Våren 2007 gikk det i alt 626 elever i 10. klasse på ungdomsskolene i Drammen. Av disse gjennomførte 367 (58,6 %) spørreundersøkelsen. Det deltok 178 (48,9 %) gutter og 186 jenter. For tre besvarelser manglet opplysninger om kjønn. I alt 358 elever oppga kulturtilhørighet, hvorav 55 (15,4 %) hadde ikke-vestlig bakgrunn. Fedrene til disse elevene kom fra 14 forskjellige land. 15 elever hadde far født i Tyrkia, 12 hadde far født i Pakistan og fem hadde far født i Vietnam.

På spørsmål om egen holdning til bruk av reseptfrie smertestillende legemidler var svaralternativene omtrent likt fordelt mellom liberalt, moderat og restriktivt syn. Signifikant flere gutter enn jenter mente at smertestillende midler stort sett ikke bør brukes (p = 0,006) (tab 1). Elevene som var plaget med hodepine, oppga at de som oftest fikk beskjed hjemme om å avvente situasjonen før bruk av smertestillende. Få elever rapporterte at foreldrene hadde en restriktiv holdning til bruk av reseptfrie smertestillende midler. Elevenes eget syn på bruk av reseptfri smertestillende medisin samvarierte med elevenes oppfatning av holdningene hjemme (Pearsons korrelasjon 0,253, p < 0,001). På spørsmålet «Hvis du har vondt i hodet og skal ta smertestillende, hvor mye vil du at andre skal vite at du gjør det?» svarte 82,2 % av 303 vestlige elever og 67,3 % av 55 ikke-vestlige at de tok medisinen åpenlyst og ikke brydde seg om at andre fikk vite det (p = 0,019). 48 (15,8 %) vestlige og 17 (30,9 %) ikke-vestlige elever «fortalte det kun til de nærmeste slik at de kunne vise hensyn» (p = 0,013). Seks vestlige elever og én ikke-vestlig elev ville skjule sitt forbruk for andre.

Blant 137 elever som ikke hadde brukt reseptfrie smertestillende midler de siste fire ukene, mente 49,6 % at smertestillende ikke bør brukes, 41,6 % at smertestillende kan brukes i vanskelige situasjoner og 8,8 % at smertestillende kan brukes hver gang man har vondt. Forekomst av holdningene blant 89 elever som hadde brukt medisinene ukentlig til daglig var henholdsvis 20,2 %, 32,6 % og 47,2 %. Elever som ikke hadde brukt smertestillende de siste fire ukene, hadde oftere et restriktivt syn på bruk enn elever som brukte smertestillende ukentlig til daglig, p < 0,001. For elevene som i løpet av de siste fire ukene hadde brukt smertestillende sjeldnere enn ukentlig, var forekomst av holdningene henholdsvis 26,9 %, 38,7 % og 34,5 %.

60,3 % av elevene hadde brukt reseptfrie smertestillende legemidler de siste fire ukene. Blant vestlige jenter var andelen 73,2 %, og blant ikke-vestlige jenter 56,7 % (p = 0,113). Ukentlig til daglig forbruk ble rapportert av 43 av 149 (28,9 %) jenter med vestlig og av fire av 30 (13,3 %) jenter med ikke-vestlig kulturbakgrunn (p = 0,125). Andelen gutter som hadde brukt slik medisin siste fire uker var 68 av 139 (48,9 %) med vestlig bakgrunn og 11 av 22 (50 %) med ikke-vestlig bakgrunn.

Blant elevene med vestlig kulturbakgrunn rapporterte flere jenter enn gutter muskel-skjelett-smerter og hodepine (tab 2). En større andel vestlige enn ikke-vestlige jenter behandlet seg med analgetika ved sterk hodepine. Utover dette var det ikke tydelig forskjell mellom gutter og jenter, eller mellom elever med vestlig og ikke-vestlig kulturbakgrunn med hensyn til andelen som selvmedisinerte seg med reseptfrie analgetika når de opplevde smerte.

Reseptfrie smertestillende legemidler fantes i de fleste hjem (tab 3). Færre elever med ikke-vestlig enn med vestlig kulturbakgrunn rapporterte at de tok smertestillende medisin hjemme uten å spørre. Bare et fåtall ungdommer kjøpte slik medisin til eget bruk på apotek, bensinstasjon eller i matbutikk. Signifikant flere jenter enn gutter hadde smertestillende med seg der de var, og som de kunne dele med venner. Denne praksisen var mindre utbredt blant de ikke-vestlige elevene i undersøkelsen.

Elevene brukte vanligvis mor og far eller annen voksenperson hjemme som informasjonskilde for bruk av reseptfri smertestillende medisin (tab 4). Signifikant flere jenter enn gutter rapporterte at de leste informasjonen i pakningsvedlegget, mens gutter i større grad skaffet seg legemiddelinformasjon via medier.

Diskusjon

Denne studien viser at 15 – 16 år gamle ungdomsskoleelever har svært forskjellig syn på bruk av reseptfri smertestillende medisin. Holdningene fordelte seg likt mellom restriktivt, moderat og liberalt syn. Hjemme fikk elevene ofte beskjed om at de burde avvente om hodepinen ble bedre av seg selv uten medisin. Bare få elever ble møtt med holdningen at slik medisin stort sett ikke bør brukes.

I perioden fra barn til voksen tar de unge gradvis over ansvar for egen helse. I en dansk studie var andelen elever som tok hodepinetabletter hjemme uten å spørre 15 % for 11 år gamle gutter og 5,3 % for jenter. Andelen økte til henholdsvis 28,5 % og 37,4 % ved 13 års alder (9). Hvis foreldrene lærer barna om bruk av reseptfrie legemidler, vil det være rimelig å forvente samsvar mellom elevenes syn og oppfatningen de har av foreldrenes holdninger til legemiddelbruk. Vår studie viste en slik sammenheng, selv om korrelasjonen ikke var veldig sterk. Om foreldrenes egen oppfatning samsvarte med elevenes opplevelse av de voksnes holdninger, har vi ikke undersøkt. Opphopning av helseplager innen én og samme familie kan også gjøre at voksne og barn har samme holdning til bruk av smertestillende (12).

Vår studie viste at elever med liberal holdning brukte analgetika oftere enn elever med restriktiv holdning. Jentene hadde oftere et friere syn på bruk og et høyere forbruk enn guttene. Sammenhengen mellom holdning og atferd er kompleks (13). Det kan tenkes at høy forekomst av smertetilstander hos den enkelte kan skape en liberal holdning, eller at en liberal holdning senker terskel for legemiddelbruk.

Salget av reseptfrie smertestillende midler har økt betydelig de siste årene. For paracetamol var totalsalget i 2004 og 2007 henholdsvis 23,7 og 29,3 definerte døgndoser (DDD) per tusen innbyggere per døgn (14). For pakninger beregnet til barn var salget henholdsvis 0,28 og 0,32 DDD per tusen innbyggere og døgn (S. Sakshaug, Nasjonalt folkehelseinstitutt, personlig meddelelse). En rimelig tolking er at både voksne og barn bruker febernedsettende og smertestillende medisin mer enn før. Ungdommer midt i tenårene har også økt sitt forbruk av smertestillende medisin. En dansk studie blant 11 – 15-åringer gjennomført i tiden 1988 – 2006 viste en samlet økning i andel unge som brukte hodepinetabletter i løpet av siste måned i perioden, fra 24,6 % til 41,5 %. Blant 15 år gamle jenter økte prosentandelen fra 35,9 til 56,1 og for gutter fra 17,0 til 38,4 (15). Vår studie blant 15 – 16- åringer fra Drammen i 2007 viste et betydelig høyere forbruk av reseptfri smertestillende medisin enn tilsvarende undersøkelse i 2000 – 02 (1, 10).

Disse data kan støtte oppfatningen om at det er skjedd en holdningsendring til bruk av reseptfrie smertestillende midler. Bruk av slike midler utenom vanlig indikasjon, f.eks. mot uro og for å forebygge ubehag, betegnes som sosial medikasjon (16). Noen foreldre kan ha en slik praksis som barna tar med seg fra oppveksten (16, 17). Våre data kan imidlertid tyde på at det først og fremst er terskelen for medikamentbruk ved vanlige smertetilstander som er senket, ettersom elevene sjelden oppga at de brukte legemidlene utenom medisinsk aksepterte indikasjoner (10).

Spørreskjemaundersøkelsen hadde en lavere svarandel enn ønskelig. Vi har ikke funnet noen sammenheng mellom svarprosenten ved den enkelte skole og forbrukshyppighet ved skolen som tegn på seleksjon av dem med lavt eller høyt forbruk (10). Seleksjonsskjevhet ut ifra sosioøkonomisk bakgrunn kan ikke utelukkes. Imidlertid er det i litteraturen sjelden vist sammenheng mellom sosioøkonomi og forbrukshyppighet av reseptfrie legemidler (18, 19). Andelen elever med ikke-vestlig kulturbakgrunn i vårt materiale (15,4 %) samsvarte med andelen fedre i alderen 35 – 65 år født i Asia (inkludert Tyrkia), Afrika eller Sør-Amerika og bosatt i Drammen i mars 2007 (12,7 %) (S.B. Johansen, Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, personlig meddelelse). Gruppen av ikke-vestlige elever i dette materialet er heterogen. Betegnelsen ikke-vestlig bør derfor oppfattes som et uttrykk for oppvekstvilkår som kan være annerledes enn i norsk og annen vestlig kultur.

Denne studien viste ikke statistisk signifikant forskjell i forbrukshyppighet av reseptfrie smertestillende midler mellom elever med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. I en rapport fra Danmark ble det sett en tendens til høyere legemiddelforbruk blant 11 – 15 år gamle jenter som snakket et ikke-vestlig språk hjemme, men ikke ved hodepine og magesmerter (20). Elever med ikke-vestlig kulturbakgrunn kan ha større fellesskap til vestlig kultur enn sine foreldre.

Forekomst av smertetilstander syntes å opptre omtrent like hyppig hos vestlige og ikke-vestlige elever, og det samsvarer med funn i tidligere undersøkelser (21). Det støtter oppfatningen om at ungdom i Norge med ikke-vestlig kulturbakgrunn har samme høye forekomst av kroppslige plager som ungdom med vestlig kulturbakgrunn (22). Det er heller ingen tydelige kulturelle forskjeller blant ungdommene i andel smertetilstander som ble behandlet medikamentelt.

Flere ikke-vestlige enn vestlige elever ville holde sitt forbruk av smertestillende privat. Ønsket om diskresjon kan forklare hvorfor ikke-vestlige elever i større grad innhentet informasjon om legemidler fra en tredjeperson som apotekpersonale og lege enn elever med vestlig bakgrunn. Det kan også være at elever med ikke-vestlig kulturbakgrunn foretrekker råd fra autoritetspersoner som fagfolk, foreldre eller eldre søsken.

Smertestillende medisin fantes i nesten alle hjem. Avhengig av kjønn og kulturbakgrunn tok 2/3 – 3/4 av elevene medisin selv uten å spørre foreldrene. Dette er på nivå med det som nylig er funnet i en dansk studie (9). Et særpreg ved vår studie var at jenter ofte hadde smertestillende i vesken eller skolesekken og kunne dele slik medisin med venninner. Denne måten å skaffe seg legemidler på har muligens bakgrunn i at jenter oftere opplever smerte, men den kan også ha sammenheng med en mer liberal holdning til bruk. Elevene i vår undersøkelse skaffet seg i liten grad reseptfri smertestillende medisin direkte fra apotek eller dagligvarehandel. Imidlertid har trolig økt tilgang på legemidler gjort det vesentlig lettere for foreldrene å skaffe slik medisin til hjemmet.

Ungdommens viktigste informasjonskilde om legemidler var foreldrene. Offentlige opplysningskampanjer om riktig legemiddelbruk bør derfor også være rettet mot mor og far. Det bør videre vurderes om informasjon i pakningsvedlegg, som særlig jentene leste, kan gjøres tilgjengelig via kanaler som ungdom allerede bruker, som TV, Internett og mobiltelefon. TV-programmer og nettsteder om helse og legemiddelbruk for ungdom bør utbygges. Helsesøster som informasjonskilde ble sjelden nevnt. Dette skyldes antakelig at helsesøstre har svært begrenset tid på skolene, ca. to dager per uke (W. Hovde, Helsestasjon for ungdom, Drammen kommune, personlig meddelelse). Mindre enn 10 % av elevene oppga at lærerne informerte dem om legemiddelbruk. Lærere i skolen synes å være en lite benyttet ressurs til å øke ungdommenes kunnskap om medisinbruk.

Spørreskjemaet finnes her.