Levekår for personer med kols

Materiale og metode

Vi har analysert data fra Levekårsundersøkelsen 2002, som var spesielt rettet mot helse (12). Undersøkelsen ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) med intervjuer ved direkte oppmøte. Data i anonymisert form er stilt til disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), som også har gitt tillatelse til bruk av dataene. Verken Statistisk sentralbyrå eller Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste er ansvarlig for analysen av dataene eller de tolkingene som er gjort her. De 6 827 intervjuobjektene i undersøkelsen ble trukket ut fra folkeregisteret blant alle som var 16 år eller eldre i et totrinns landsrepresentativt utvalg. Vi har inkludert 5 918 intervjuobjekter som var 25 år eller eldre i våre analyser.

Undersøkelsen inneholder spørsmål om mange ulike levekårskomponenter: bolig, husholdningens størrelse og sammensetning, kjønn, alder, sysselsetting, egenvurdering av helse, virkninger av eventuelle sykdommer, funksjonsnivå, røykevaner, vekt, høyde, sosial kontakt og mengde og type av omsorg som man gir eller får. Statistisk sentralbyrå har i tillegg koblet på registerdata om inntekt og utdanning.

Resultater

En khikvadrattest viser at forekomsten av kols varierer med alder (p < 0,01), mens det er liten forskjell mellom kjønn (p = 0,15).

Personer med kols har vesentlig lavere yrkesdeltakelse enn personer med andre kroniske sykdommer, målt som andelen som utførte inntektsgivende arbeid (tab 2). For aldersgruppen 25 – 66 år er yrkesdeltakelsen 35 prosentpoeng lavere enn i gruppen med andre kroniske sykdommer.

Personer med kols har signifikant mindre sosial kontakt enn andre grupper, og forskjellen er størst for de eldste. 48 % av pensjonistene med kols har daglig eller ukentlig kontakt med venner, mens 62 % av dem som er friske eller har andre kroniske lidelser har slik kontakt.

Det er også en stor forskjell på egenvurdering av helsetilstanden. På spørsmålet «Hvordan vurderer du din egen helse sånn i sin alminnelighet?» skårer personer med kols i gjennomsnitt 3,2 for aldersgruppen 25 – 66 år og 3,3 for aldersgruppen 67 år og eldre, på en skala fra 1 (meget god) til 5 (meget dårlig). Personer med andre kroniske sykdommer skårer henholdsvis 2,3 og 2,6. Gjennomsnittlig antall sykdommer totalt er også høyere for kolspasienter (ca. fire, mot 2 – 3 hos andre kronikere).

Personer med kols har gjennomsnittlig lavere utdanning enn andre. På en skala fra 0 (kun grunnskole) til 8 (20 års skolegang eller mer) skårer personer med kols i gjennomsnitt ett trinn lavere enn personer med andre kroniske sykdommer for aldersgruppen under 67 år. For personer i alderen 67 år eller eldre finner vi ingen signifikant forskjell.

Diskusjon

Resultatene er basert på en stor, representativ og generell tverrsnittsundersøkelse. Det er likevel et forholdsvis lite antall personer som sier de har kols, under 2 % i gruppen 25 år og eldre (i alt 104 personer, herav 67 under 67 år). Trolig er det de med alvorlig kols som primært svarer at de har sykdommen. Det er flere som sier at de har hatt kronisk bronkitt, emfysem eller kols enn de som sier de har. Det er et litt overraskende funn. Trolig har det både sammenheng med spørsmålsstillingen, idet det spørres både om kroniske og ikke-kroniske sykdommer, samt med at noen kan ha tolket det som astma og bronkitt. Gruppen «har hatt kols» er derfor nokså usikker og er ikke med i analysegruppen. De som er med som kolspasienter er derfor de (< 2 %) som svarte at de har kols, kronisk bronkitt eller emfysem. Vel halvparten av den gruppen som svarte at de har hatt kols, hadde andre kroniske sykdommer.

En befolkningsundersøkelse som ble gjennomført i Hordaland, viste at over halvparten av dem som fikk diagnosen kols aldri hadde vært diagnostisert hos lege tidligere (3). Våre resultater kan også indikere at kunnskap om kols er underkommunisert til befolkningen. En ny undersøkelse tyder på at økt bruk av diagnosen skyldes bedre diagnostikk (13).

Analyser av kolspasienters levekår er så vidt vi vet ikke tidligere publisert i Norge eller internasjonalt. Sammenliknende analyser av levekårsdata som presenteres i denne artikkelen kompletterer tidligere studier om livskvalitet og opplevelser av å leve med sykdommen (11, 14, 15).

Kolspasienter opplever egen helse som dårligere enn de gruppene vi sammenliknet med, og de har i gjennomsnitt dårligere levekår enn personer med andre kroniske sykdommer. Det gjelder områder som sysselsetting, inntekt, sosial kontakt og utdanning. Dette stemmer overens med funn i Hordaland-undersøkelsen, som viser at personer med kun grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for kols enn personer med universitetsutdanning når det ble kontrollert for røykevaner og yrke (3). Personer som svarer at de har andre kroniske sykdommer, utgjør en heterogen gruppe. Vi fant ingen annen spesifikk sykdomsgruppe som hadde like lav levekårsindeksverdi som dem med kols.

Den observerte forskjellen i levekår kan ikke direkte tilskrives konsekvensene av sykdommen, men skyldes sannsynligvis dels seleksjonseffekt og dels direkte konsekvens. Å separere disse to effektene er ikke mulig ut fra våre data, som er tverrsnittsbaserte.

Verdens helseorganisasjon oppgir at kols er den fjerde hyppigste dødsårsaken i verden i dag (16). Beregninger fra Europa og Nord-Amerika tyder på at 4 – 10 % av den voksne befolkningen har kols (17). Høyere tall (8 – 20 %) er funnet i en undersøkelse i storbyer i Sør-Amerika (18). Hordaland-undersøkelsen rapporterte om liknende funn, der kumulativ insidens av kols for voksne over en niårsperiode ble anslått til 6,1 % (3).

Det er problematisk å planlegge helse- og rehabiliteringstjenester for dem som lider av kols, når en stor andel av dem trolig ikke blir fanget opp i helsevesenet. Informasjon om kols ser ut til å være underformidlet til den befolkningsgruppen som kan ha størst utbytte av kunnskapen: De mange som lider av kols, men som ennå ikke har fått diagnosen. Effektiv helsekommunikasjon bør bygge på kunnskap om pasientgruppen. Kunnskap om kolsrammedes livssituasjon er ennå mangelfull.