Mette Christophersen Tollånes’ artikkel i Tidsskriftet nr. 13–14/2009 om årsakene til og konsekvensene av den økte anvendelse av keisersnitt (1) har velfortjent utløst en debatt som vi håper fortsetter. I samme nummer har Annetine Staff en leder om keisersnitt som etter vårt skjønn er for vag, og som vi ønsker å kommentere nærmere. Det kan innledningsvis i hennes leder se ut som om økningen i bruk av keisersnitt reflekterer en tiltakende defensiv fødselshjelp og kvinnenes ønske om keisersnitt. Vi mener at det bare kan forklare en liten del av den økning vi har sett de siste årene. Staff skriver at det er ressurskrevende å redusere keisersnittsfrekvensen eller å unngå fortsatt økning. Det er riktig, men det er også ressurskrevende å lære operativ teknikk. Hvem ville bruke som innvending mot å tilegne seg den teknikk som kreves for avansert kreftkirurgi at det er ressurskrevende? Etter vårt beste skjønn er det ikke kvinnenes ønsker som er hovedgrunnen til den økning vi har sett de siste årene, heller at vi selv ikke har lagt tilstrekkelig vekt på kvalitet og opplæring i fødselshjelpen.
Gode indikasjoner for induksjon, tyding av elektronisk overvåking, vurdering av ristyrke og manuelle ferdigheter som gjør det mulig både å følge barnets kardinalbevegelser og å forløse mor krever løpende opplæring, teoretisk og praktisk. Den må omfatte både erfarne og mindre erfarne kolleger. Vi har sett at hyppig gjennomgang av aktuelle tilfeller, problemstillinger og rutiner er nødvendig, også for å skape felles forståelse og omforente holdninger i avdelingen. Opplæring og en felles viten om normale og patologiske fødselsforløp er forutsetninger for trygg fødselshjelp og bidrar til å skape enighet om indikasjoner for keisersnitt og andre obstetriske inngrep. Det er viktig at jordmødrene trekkes inn i dette arbeidet. Regelmessige fellesmøter med jordmødre om tolking av fosterets hjerteaktivitet under fødselen og praktiske øvelser på fantom er en del av denne løpende utdanningen. Faglig trygghet hos leger og jordmødre gir trygghet hos den gravide og den fødende.
Keisersnitt er et av våre viktigste virkemidler i fødselshjelpen, og fødselsangst skal tas alvorlig. Det er ikke nødvendigvis det samme som å bruke kniv. I Bergen har vi etter keisersnittsrater på mer enn 14% i 2001 og 2002 redusert andelen til vel 10% de siste årene. Samtidig er antall barn født med metabolsk acidose svært lavt. En slik holdning til forløsning krever, med Staffs ord, også et kaldt hode og et varmt hjerte. Men det lar seg gjøre. Hun har rett i at det er ressurskrevende. Som god medisin ofte er.
